Så mye som hver fjerde handlepose som bæres ut av norske matbutikker, havner i søpla. Det er åpenbart at hvis vi skjerper oss vil vi oppnå ikke bare å stoppe en sløsing med knappe ressurser, men også kraftig reduksjon av klimautslipp. Men dessverre; De fleste er enige om målet, men kampanjer og andre grep har stort sett vært mislykkede.
Beregninger viser at det kastes eksempelvis 210.000 poteter og 60.000 bananer hver eneste dag i Norge. Totalt handler det om 1.000 tonn fullt spiselig mat - hver dag! Til tross for at dagligvarebransjen og politikerne er enige om at dette ikke kan fortsette - og vi forbrukere går rundt med dårlig samvittighet, øker matkastingen i stedet for å avta.
KrFs forslag om en egen matkastelov har fått gehør, men også motbør. Ideen er at produsenter og butikker skal pålegges å gi bort det de ikke får avsetning for til egnede formål og frivillige organisasjoner. Flere såkalte matsentraler er allerede etablert rundt om i landet, med gratis utdeling til økonomisk vanskeligstilte, og nye planlegges. Det er fornuftige grep, og en åpenbar vinn-vinn-situasjon. Den politiske diskusjonen må imidlertid dreie seg om dette skal lovpålegges eller ikke. Det kan bli en lov som vil være vanskelig å håndheve på en seriøs måte.
Uansett lov eller ikke: Dagligvarebransjen har lang vei å gå i sin egen matsvinn-aksjon. Produsenter og butikker har ansvar for en tredel av svinnet - og dessverre: Statistikken går i feil retning. Enkelt kan det heller ikke være å kombinere kampen mot svinn med en stadig skjerpet kjedekonkurranse og kampen for økt omsetning.
Noen grep er åpenbart enklere å gjennomføre; Eksempelvis å ”forby” kampanjer som sier ”kjøp tre, betal for to”. Og å sørge for bedre emballasje som sørger for at maten holder seg lengre. Men til syvende og sist er de vi forbrukere som bestemmer - det er vårt ansvar å ikke kjøpe mer enn vi trenger. Det handler om bevisstgjøring og holdninger, ikke minst hvordan vi påvirker neste generasjon når vi vandrer gjennom butikken med fulle handlevogner.
Minileder: Nord?
Langtidsplanen peker mot nord, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).
Andre mener den går rett vest.