Vi står overfor et utbredt problem i norsk arbeidsliv, og det er grunn til å tro at statistikken er enda dystrere enn det forskningen hittil har klart å avdekke.

TABU Mobbing på arbeidsplassen er dessverre en tabu-tema.

Mobbing har vært, og er, et tabu, og fra psykologhold rapporteres det at de sliter med å intervjue folk om problemet. For så snart ordet «mobbing» blir et tema, reageres det altfor ofte med taushet. Dessverre. Mobbing og trakassering på arbeidsplassen er uakseptabelt, og for at problemet skal kunne bekjempes, må historiene fram i lyset.

Flere norske medier, blant annet VG og Harstad Tidende, har de siste dagene fortalt historier som ryster. Harstad Tidende kunne fortelle historien til en ung arbeidstaker som fikk et brutalt møte med arbeidslivet. På en offentlig arbeidsplass i Harstad ble hun av kolleger utsatt for det hun selv karakteriserer som mobbing og trakassering i et tidsrom på flere måneder. Til slutt klarte hun ikke mer. Hun ble sykmeldt, og så langt gikk det, at hun vurderte å ta sitt eget liv.

I dokumenter Harstad Tidende har fått innsyn i, bekrefter også øverste leder at væremåten til den ene av kollegene er negativ i arbeidsmiljøsammenheng. Lederen konkluderer imidlertid med at vedkommende ikke er utsatt for mobbing. I den forbindelse er det imidlertid all grunn til å stille spørsmål om hvem som har definisjonsmakten over hva som faller inn under begrepene mobbing og trakassering i arbeidslivet?

Arbeidsmiljøloven setter et klart forbud mot mobbing. Lovverket pålegger dessuten arbeidsgiveren og dens ledere å både forebygge og håndtere slike problemer i arbeidsmiljøet. I mange tilfeller ser ikke dette ut til å ha vært tilstrekkelig tatt på alvor. Unnvikende ledelse, dårlig håndtering og mangelfull oppfølging er ofte realitetene.

Det er viktig at slike historier fortelles, og at de har en læringseffekt. Dette er et onde vi ikke kan akseptere, og her har vi alle et ansvar. Men til syvende og sist er det et arbeidsgiveransvar å rydde opp.

Minilederen: Ruin

En farlig brannruin har i over to år stått urørt på Smørsgård i Sørreisa.

Noen bør reagere og få revet den nedbrente huset - brennkvikt!