En klar og distinkt forsmak fikk vi under 1. maifeiringen - og av etterdønningene. Og vi tar neppe feil når hovedtemaene er angitt: Arbeidsledighet og innvandring.
Innvandringsminister Sylvi Listhaug har langet kraftig ut mot Arbeiderpartiet, som hun mener vingler i sin asylpolitikk. Frp fikk i retur en venstre hook fra flere arbeiderparti-politikere som slår til mot regjeringens angivelig svake innsats overfor en rekordhøy arbeidsledighet
Valgutfallet er helt åpent, knappe 500 dager før 11. september 2017. Dette er i seg selv ingen liten prestasjon av regjeringen Solberg. Forgjengere flest har på samme tidspunkt slitt atskillig mer med slitasje, og målinger uten særlig håp om fornyet tillit.
Målinger nå viser ingen klare velgerbevegelser, og enkeltresultater skal som kjent ikke tillegges for stor vekt. Men sammenstillingen av forskjellige regjeringsalternativer på Dagens Næringslivs aprilbarometer kan gi en god illustrasjon på stillingen. Eneste konstellasjon som her gir en flertallsregjering, er den borgerlige firepartidrømmen som vel heller ikke Erna Solberg kan ha særlig tro på lenger.
Hverken en gjenoppliving av de rødgrønne pluss MDG, som heller ikke virker videre sannsynlig, eller en mulig Ap/Sp/KrF-konstellasjon oppnår flertall i denne målingen. Men marginene er små. Spørsmålet blir ikke bare hvor KrF til slutt lander i regjeringsspørsmålet, men hvordan småpartiene grupperer seg i landskapet rundt sperregrensen.
At Frps oppslutning avhenger av innvandringsdebatten er det neppe tvil om. Det blir interessant fremover å se hvor langt Ap vil gå i å gjøre asylpolitikken til en konfliktlinje mot regjeringen. Sikkert er det at det dominerende opposisjonspartiet vil sette inn hovedstøtet i økonomisk politikk og tiltak mot ledigheten.
Minilederen: Bondefanget
Og en valgkamp langs den klassiske høyre/venstreaksen i norsk politikk har som regel begge parter sett seg tjent med.
Staten tilbyr bøndene 90 millioner kroner i jordbruksoppgjøret, 770 millioner mindre enn hva bøndene krever.
Sitter Frp i regjering?
