For det var maten vi spiser det handlet om. Kjøtt fra hundre tusen sauer og reinsdyr ble destruert, og hvor utrygt var det blitt med det vi hentet gjennom fiske og jakt, sopp og bær? I Midt-Norge får dyr på utmarksbeite fortsatt i seg radioaktivitet fra Tsjernobyl, og mottiltak er nødvendig
Når eksplosjonen og nedsmeltingen i kjernekraftverket først ble holdt skjult, var det angivelig for ikke å spre panikk. Men dette var dessuten på tampen av Sovjet-epoken med sine forestillinger om paradiset hvor teknologien ikke kunne svikte, ulykker ikke skje og tilbud om bistand ble sett som et forsøk på innblanding i indre anliggender. Heldigvis, kan man si, var Gorbatsjovs glasnost nå i emning, med mer åpenhet innad og utad. Tsjernobyl ble en alvorlig påminnelse om at de største miljøtruslene ikke kjenner landegrenser, men også nødvendigheten av internasjonalt krisesamarbeid.
Men tross mange år med kjernekraftverk rundt om i Norges nabolag, var myndighetene lite forberedt på en slik ulykke. I en NTB-reportasje nylig forteller seksjonssjef Astrid Liland i Statens strålevern hvordan ulike etater ”famlet i blinde” og sendte ut motstridende meldinger og informasjon om hvordan folk skulle forholde seg, herunder hva man kunne spise og ikke spise. Uvisshet avler frykt i befolkningen, og manglende beredskap forsinker krisehåndteringen. Lærdommen har gitt håndfaste resultater, får vi tro.
Dagens kjernekraftverk rundt om i verden har jevnt over et helt annet sikkerhetsnivå enn Tsjernobyl anno 1986, og ulykker i tilsvarende omfang er vi blitt spart for. Forsterket av den mindre atomulykken i Japan for fem år siden, er det imidlertid flere land som faser ut kjernekraft fra sin energiforsyning – tross klimapolitiske fortrinn sammenlignet med kull og olje. For om ulykkesrisikoen kan minimeres, gjenstår kravet om 100.000 års sikker avfallslagring.
Minilederen: Vær til besvær
Det meldes i flere medier at Nord-Norge kan bli den store sommervær-vinneren.
Da kan det vel bli både hetebølge og turistbølge.
