Det har vært mange reaksjoner fra kysten av Nord-Norge rettet mot ulike fiskeriministre opp gjennom årene. Mange har reagert på både forslag og konkrete reguleringer - og dereguleringer som er gjort.
For et års tid siden ble det kjent at Foreningen Fiskeriallmenningen og Norges Kystfiskarlag har etablert en egen Kystens Tankesmie AS. Intensjonen er at smia, gjennom utredninger og diskusjoner, skal fremme kunnskaper om kystbefolkningens behov og interesse for en bærekraktig videreutvikling.
Bakgrunnen for etableringen var at tilliten til de sentrale fiskerimyndighetene, og til de sentrale fiskerimyndighetenes forvaltning av fiske- og produksjonsrettighetene ifølge initiativtakerne til tenkesmia gjennom årene er blitt kraftig svekket.
– Norge har en meget god fiskerilovgivning som vektlegger at fiskeressursene tilhører det norske folk i felleskap. Staten er ikke eier, men kun forvalter av ressursene på vegne av felleskapet. Fiskerilovene legger til grunn at denne felles formuen skal forvaltes på en bærekraftig måte hvor fordelingen av fiskerettighetene skal bidra til lønnsomhet, sysselsetning og bosetning på kysten, het det fra grunnleggerne.
Nettopp forskjellene mellom de som ønsker lite statlig regulering av fiskeriene, og de som ønsker stor grad av regulering ble tydelig da næringskomiteen hadde høring i forrige uke.
Begrepet lønnsomhet kommer stadig opp i diskusjonen om hvitfisknæringens framtid. Landindustrien er utkonkurrert, hevder noen. Fisken tilhører nettopp de som bor på land, hevdes det med tyngde fra andre. Lønnsomhet må regnes i kilo fisk, hevder kystfiskere.
Det er åpenbart at svarene på framtida for hvitfisknæringen er mange og ulike. Man bør være meget forsiktige med å løse på pliktene som er satt, og se på lønnsomheten i et samfunnsperspektiv, i minst like stor grad som i et bedriftsperspektiv.
Minilederen: Hets
Hetsen mot fotbaldommere har gått for langt, og skremmer vekk potensielle nye dommere, mener unge dommere i Midt-Troms.
Her må det deles ut både advarsler, gule og røde kort.
