Vi ser det også her i nord: Under «radaren» på norske riksmedier strømmer det flere hundre flyktninger over grensestasjonen på Storskog i Finnmark, en kø som krever rask handling og stor velvilje fra alle hold.
En slik situasjon fordrer engasjement fra rikspolitikerne, som sikkert vokter stasjonen i Svinestund med daglige rapporter. Da er det på sin plass at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet foreslår å bevilge to millioner kroner umiddelbart, slik at flyktningene som kommer får både bopel og oppfølging.
Dramaet i Syria gjør stort inntrykk på oss alle – og det er ikke vanskelig å forestille seg at mange har tunge opplevelser bak seg. Det betyr at hjelpeapparatet må tilby mer enn tak over hodet og mat.
Helga Pedersen (Ap) foreslår på vegne av de tre partiene å styrke vertskommunetilskuddet til kommunene som har påtatt seg et ansvar allerede. Det er et incitament for at flere lokalpolitikere ser at det dreier seg om en krisesituasjon. Når saken skal behandles i Stortinget neste uke, må politikerne klarer å enes om at kommunene får en ekstraordinær håndsrekning.
Før hylekoret starter om at flyktninger bør hjelpes der de er, så er det verdt å påpeke at strømmen av flyktninger til Norge er småtterier mot hva land i området tar i mot. De fleste har forståelse for at «der de er» i realiteten er et ustabilisert land i fullstendig oppløsning, nå også med bomberegn fra Russland. Kampen mot IS og andre terrorister gir forpliktelser for en hel verden. Menneskene som nå gjennomgår store lidelser og trauer er en del av et internasjonalt problem.
Det er også viktig at mottak og krisehjelp preges av human innstilling, det vil si velvillig holdning overfor mennesker i nød. Det gjelder også kommunene i vår region. Spesielt mindreårige flyktninger er en sårbar gruppe. Det er lov å være uenige om flyktningpolitikk og mene at vi er naive som ikke fanger opp verken lykkejegere eller terrorister, men når flyktninger og asylsøkere kommer til landet, må vi være i stand til å ta imot medmennesker på skikkelig vis.
