SVINDEL PÅ kaikanten med omsetning av fisk. Dystre rapporter fra Mattilsynet om renhold på fiskebrukene. Internasjonalt fokus på sykdom og miljøgifter i oppdrettsnæringa. Og en fiskehandler i Oslo som mener nordnorsk skrei ikke egner seg som menneskeføde.
Hva mener du? Skriv i kommentarfeltet under
DET ER TØFFE tider for fiskerinæringa. Det handler ikke om penger, kvoter eller svart hav. Tvert i mot, havet bugner, det har vært fritt fiske og svært mange av aktørene i næringa gjør gode penger. Problemet er troverdighet og renomme. Hele næringas image står på spill.
ALL FUSK er ødeleggende for en rettferdig konkurranse, enten det handler om sport eller næringsliv. Uten en rettferdig konkurranse regulert gjennom klare regler blir alle tapere til slutt, også de som fusker. Slurv er også fullstendig ødeleggende. På kort sikt kan man tjene penger på å tenke volum og høyt tempo, foran kvalitet og kontroll. På lang sikt taper man penger. Det må fiskerinæringa ta inn over seg – og det haster.
I NRK BRENNPUNKT sist uke var det igjen satt søkelys på fusket i fiskerinæringa. Både lovlydige og uærlige aktører fortalte om svindel med kvantum ved kaikanten. De som skaffer seg fordeler ved innrapportering av mindre kvantum enn det reelle gjør seg skyldig i kvotekriminalitet og medvirker til økonomisk fusk. Omfanget synes å være stort, så stort at det truer omdømmet til fiskerinasjonen Norge som forvalter av enorme havressurser.
BEDRE BLIR DET IKKE av at mange aktører i næringa synes å mene at svindel ved omsetning av fisk er greit. En undersøkelse fra Nofima blant aktørene i næringa forteller at 40 prosent mener at juks i større eller mindre grad er akseptert. Det forteller om et stort og skadelig holdningsproblem, som man må til livs for å få bukt med uvesenet.
MANGE GREP kan gjøres; bedre og flere kontroller og hardere straffer. Men det viktigste er et holdningsskapende arbeid i bransjen, og et tydeligere regelverk som blir respektert og forstått av alle. Og bransjen må selv stå bak roret i denne prosessen.
AT OPPDRETTSNÆRINGA er i en miljøskvis, med sykdom og påstander om miljøgifter i oppdrettslaksen, gir også fiskerinæringa store omdømmeutfordringer, enten det er sant eller ikke. Bedre blir det ikke av at norske aktivister sprer rykter og dårlig PR internasjonalt. Plusser vi på at Mattilsynets fokus på renhold og metoder på fiskebrukene har gitt lite oppløftende rapporter, også lokalt, er det ingen tvil om at næringas omdømme er i alvorlig skvis, både nasonalt og internasjonalt. Det næringa i nord trengte aller minst i denne situasjonen var vel fiskehandleren på Mathallen i Oslo som sto fram i FiskeribladetFiskaren og mente skrei fra Nord-Norge ikke egner seg som menneskemat.
HELDIGVIS ER bildet av fiskerinæringa mer nyansert. Ikke bare hjulplet av at andre fiskehandlere i Oslo sier til Folkebladet at nordnorsk skrei har ”topp kvalitet”, men også av at både oppdrettsnæringa og de tradisjonelle fiskeriene tar viktige grep for å renske opp og bygge nytt og bedre omdømme. At sentrale aktører, inkludert fiskeriministeren, sier at næringa skal ta harde grep for å kvele fiskefusket, er klargjørende og oppløftende. Og at oppdrettsnæringa selv tar grep for å rense fiskefôret, fjerne miljøgifter, begrense antallet fisk i merdene og flytte oppdrett lengre til havs, er nye, hørbare toner.
FOR DET er fiskerinæringa sjøl som må rydde opp og bygge et bedre renomme. Det kan ikke vedtas politisk.
