DE ANSATTE i Telenor på Finnsnes er klare til kamp for arbeidsplassene sine. At Telenor skal felle den mulige dødsdommen i sitt styremøte den 9. april, datoen for krigsutbruddet i Norge, blir nesten i overkant symbolsk.

Hva mener du? Skriv i kommentarfeltet under

SELV IKKE den mest inntrengende vekkealarm på mobiltelefonen kunne ha gitt større sjokkbølger enn det nyheten om den mulige nedleggelsen på Finnsnes skapte onsdag. Det var NRK Nordnytt som først fortalte oss at av de totalt 450 årsverkene som skal vekk i Telenor-konsernet, kan 50 av dem forsvinne på Finnsnes. Det var totalt uventet, ikke minst for de ansatte på Finnsnes som så seint som 7. mars fikk den beroligende meldingene om av avdelingen ikke ville bli berørt av øksehuggene. Nå er alt snudd på hodet.

FOR FINNSNES og Midt-Troms er dette det nærmeste man kan komme et katastrofe på arbeidsmarkedet. Symbolsk nok holder Telenor hus i etasjen over Nav i Bygården på Finnsnes. Dersom størsteparten av de rundt 50 ansatte skal bli tvunget til å gå ei trapp ned for å melde seg ledig, vil det være regelrett tragisk. Ikke minst fordi det klare flertall av de ansatte på Telenors kundeservice på Finnsnes er unge mennesker av begge kjønn. Telenor representerer derfor en av de største og viktigste arbeidsplassene i regionen, som attraktivt jobbmulighet for ungdommer og mennesker i etableringsfasen, som ønsker å bo og leve i lokalsamfunnet – i stedet for å flytte til større byer.

AT TELENOR raserer arbeidsplasser er ikke noen nytt i denne regionen. Det er bare tre år siden Telenor la ned sin avdeling på Setermoen og flyttet 65 medarbeidere til Finnsnes. Avdelinga på Finnsnes har hatt langt over 100 ansatte, men har vært gjennom store prosesser med nedbemanning og rasjonalisering. Nå er altså hele avdelingen foreslått fjernet, og dermed risikerer småbyen Finnsnes å bære ti prosent av hele den signaliserte slankingen av Telenor i Norge i 2014. Det er ikke rart ordfører Geir-Inge Sivertsen slår alarmen på for fullt. Flere andre burde følge på, både regionrådet, fylkesrådet og stortingspolitikerne på Tromsbenken.

TELENOR ER Norges største konsern i antall ansatte. Den klart største eieren er den norske stat. I dette ligger en forpliktelse. Telenor kan ikke tenke kynisk forretningsmessig i alle sammenhenger, uten å ha en tanke på sitt samfunnsansvar. I fjor gikk konsernet med svimlende 21,3 milliarder kroner i overskudd. Likevel skal man altså kvitte seg med 450 ansatte.

TA MAN HAR satt en tung pekefinger mot Finnsnes er i denne sammenheng ekstra opprørende. De ansatte på Finnsnes får tilbud om jobb i andre deler av konsernet, er signalet fra konsernledelsen. Det er åpenbart at man her spekulerer i at det vil være vanskelig, om ikke umulig, for de fleste å flytte. Dermed oppnår man åpenbart betydelig større kutteeffekt på Finnsnes, enn for eksempel i Oslo eller andre storbyer. Kynisk kaller man slikt.

TILLITSVALGTE, både på sentralt og lokalt hold, har engasjert seg tungt i saken. Også på politisk hold mobiliseres det. Men det er usedvanlig kort tid å gjøre på. Egentlig ville Telenor åpenbart holde den begredelige ”nyheten” om Finnsnes-raseringen hemmelig. Det lyktes ikke, og forhåpentligvis er det tid nok til å få Telenor-styret inn på bedre tanker.