MOBBING er et krevende tema. Det eneste vi alle kan være enige om er at det ikke skal forekomme.

Debatt: Hvordan takler skolene mobbing?

MOBBE-STATISTIKKEN som ble presentert i Dagbladet denne uka forskrekket mange og gledet noen. Ikke minst i Lenvik, der man opplevde hele spennet: En skole som ligger på mobbetoppen i Troms (Finnsnes barneskole) – og en som framstår som mobbefri (Trollvik skole).

DET ER FLERE kritiske ting å si om statistikken i Dagbladet: Det første er at den ikke er komplett. Statistikk-makerne har valgt å kutte ut de minste skolene i Norge, og de skolene der mange elever har latt være å svare. I Norge, og spesielt i distrikts-Norge, er svært mange skoler små, men disse er altså ikke med i statistikken. Et annen åpenbart usikkerhetsmoment ved slike undersøkelser der barn og unge skal svare, er hvordan undersøkelsen på forhånd blir presentert av lærerne eller skolelederne overfor elevene. Avgjørende for svarene kan også være hvordan «stemningen» er på skolen akkurat den dagen undersøkelsen foretas.

DET ER VIKTIG å ha slike nyanser med seg i sekken når man leser statistikker og medias omtale av dem. Viktig er det også å definere hva mobbing er. Noen presis og gjennomgripende definisjon finnes ikke. Mest brukt er definisjonen om at det er gjentatt trakassering over tid, der det er et skjevt styrkeforhold mellom mobber og mobbeoffer. Erting og krangling er altså ikke definert som mobbing, men grenselinjene er syltynne.

VIKTIGST AV ALT er å angripe mobbingen med største alvor og alle mulige virkemidler. Uansett hvordan man leser statistikk og tolker resultater er det et faktum at mobbing eksisterer, trolig ved alle skoler i større eller mindre grad. Og analysefirmaet Conexus på oppdrag fra Dagbladet har gjort overraskende og viktige funn. Når det på enkelte skoler er opptil en av fire elever som svarer at de har opplevd mobbing, bør alarmklokkene ringe med full styrke.

DET ER FØRST og fremst et ledelsesansvar å sørge for at mobbeproblematikken blir satt på dagsorden i skolehverdagen. Og det må aldri bli et skippertaks-prosjekt. Både politikere, rektorer, lærere og foreldre må jobbe systematisk og bevisst for å holde fokus. Slipper man taket, er det all grunn til å tro at et mobbeproblem som kan oppleves som delvis overvunnet, vil oppstå på nytt. I dette bildet har Lenvik kommune og enkeltskoler en stor utfordring. Nettopp Lenvik har stått fram med mange store mobbeprosjekter, men tallene i undersøkelsen viser at det fortsatt er mye å ta tak i.

HVA SÅ MED elevene selv? Kanskje er det her mye av nøkkelen ligger. Vi som voksne må aldri frata elevene selv ansvar for å løse konflikter – det er en del av «livets skole». Vi må vokte oss vel for å gjøre mellommenneskelige konflikter til noe livsfarlig, som bare voksne kan håndtere. Ungene må lære seg å være konfliktløsere allerede fra barneskolealder, fordi de må trene seg i å møte og takle slike utfordringer som vi vet de vil møte utallige ganger i voksenlivet. Det er først når konfliktene passerer grensen til mobbing og trakassering vi som voksne må være årvåkne og gripe inn.

FOR BÅDE skoleledelse, lærere og ikke minst foreldre er mobbing et sårbart tema, som er vanskelig å snakke om. Det handler tross alt om det kjæreste vi har, våre barn – enten de er påståtte mobbeofre eller mobbere. Men vi som voksne har et ansvar for å være åpne om temaet og kaste av oss stengslene vi har for å snakke ut om problemet, ta det på fullt alvor og jobbe for nulltoleranse og mobbefrie skoler. Det er en kronglete vei å gå, men det finnes ingen snarveier.