Lørdagskommentar

...å hei hvor det går!

Ikke rart at mange velger Sverige. Det har jeg gjort nesten hver eneste gang jeg har beveget meg fra nord til sør og tilbake igjen i bil. Det handler om veistandard, sikkerhet og fart.

Sjefredaktør Steinulf Henriksen, Folkebladet

"Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa har en stor utfordring for å følge opp veilovnadene."Foto: Trond Sandnes (tegning)

kommentar

DET SKAL LUKTE asfalt i hele Norge, lovte den rødgrønne regjeringen i valgkampen i høst. I det reviderte nasjonalbudsjettet følger ikke regjeringen opp sitt varslede "veigrep". Lukta av asfalt er ikke påtrengende. Veien er humpete, hei hvor det går...

Hva mener du om veiene? Skriv din mening her!

SAMFERDSELSMINISTER Magnhild Meltveit Kleppa har en stor utfordring for å følge opp veilovnadene. Det var hennes forgjenger Liv Signe Navarsete som lovte at det skulle lukte asfalt i hele Norge. Det er et sterkt og forpliktende språklig bilde, dersom det skal tas på alvor. Fortsatt har Norge et voldsomt etterslep på veisektoren. Statsbudsjettet i høst ga visse lovnader om en ny retning, men slett ikke alle var fornøyd. Spesielt potten til vedlikehold ble kritisert av opposisjonen.

DERFOR VAR det med en viss forventning både veisjefer og veifarende blafret gjennom revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram tirsdag. Dette budsjettet er egentlig å regne som en justering av statsbudsjettet ved halvgått løp. Derfor er det i all rettferdighet svært sjelden at det er store ekstrabevilgninger i revidert. Men nettopp veisektoren var spådd å få en solid slump penger. Så kan man selvsagt diskutere hvor mye penger 70 millioner kroner ekstra er. Med respekt å melde; det betyr ti mil ekstra asfalt fordelt på hele Norge, mindre enn strekningen fra Bardufoss til Narvik. Med andre ord; "next to nothing". Og tar man utgangspunkt i vanlig fordeling mellom landsdelene, drypper det knapt to-tre millioner kroner ekstra til Nord-Norge. Latterlig.

AT EN IVRIG debattant på Folkebladets bakside setter denne bevilgningen opp mot at taket på Slottet skal repareres for 112 millioner kroner, gir et godt bilde av dimensjonene på "veisatsingen". Folk blir provosert, spesielt i distrikts-Norge. At revidert kommer midt i en sterkt forsinket vårløsning i Nord-Norge gjør neppe den folkelige sinnsstemningen bedre.

NORGE HAR bokstavelig talt en lang vei å gå. Kontrasten mellom et søkkrikt oljeland og en av Europas dårligste veistandarder er skrikende. Sammenligningen med land som Albania er direkte flau - og er blitt alle samferdselsministres mareritt. Norge er et vanskelig land å bygge vei i. Vi kan gjerne misunne paddeflate Danmark og Tyskland, men det hjelper ikke. Det må satses stort i mange år framover, både i statsbudsjett og revidert, dersom dette landet skal starte vandringen mot en standard å være bekjent av.

FOR NØYAKTIG èn måned siden ble undertegnede askefast i Trondheim. Det ble 15 timer i buss fra Værnes til Finnsnes. Midt i vårløsningen ble det en mareritt-tur, spesielt gjennom Trøndelag og søndre Nordland. Veien var så humpete og svingete at det å spise og drikke i fart ble en uoverstigelig utfordring. I bussen ble det gang på gang kommentert at disse veiene "er en skam for Norge". Det er lett å være enig. Nå var det riktignok veiarbeid langs flere strekninger, som bærer bud om at noe er på gang - og at det blir verre før det blir mye bedre. Men det er så uendelig mye mer å ta fatt i, både langs hovedferdselsåra gjennom Norge, E6, og de talløse små og store veistrekninger i byer og distrikter.

MEN DET SLO meg mens vi humpet oss fram på den eneste veien som går tvers gjennom Norge: Det er dette vi byr turistene. Ikke rart at mange velger Sverige. Det har jeg gjort nesten hver eneste gang jeg har beveget meg fra nord til sør og tilbake igjen i bil. Det handler om veistandard, sikkerhet og fart.

SAMFERDSELSMINISTER Magnhild Meltveit Kleppa bør forberede seg godt til høstens store slag om penger i statsbudsjettet. Hun bør bli vinneren i kampen om å loppe finansminister Sigbjørn Johnsen - han som til det kjedsommelige snakker om hvor viktig det er å ha "pæng på bok". Det er viktigere med gode og trygge veier.