RYKTENE OM dugnadsåndens død er betydelig overdrevet. Den lever i beste velgående.
Si gjerne din mening i kommentarfeltet under
DET HAR VI IKKE MINST sett i sommer. Aldri før har antall «dager» og kulturarrangementer vært flere i bygd og by i vår region. Og jeg tør påstå: Aldri før har flere kastet seg inn i frivillig arbeid for å få flest mulig til å kjøpe billett, kose seg og dermed bidra til å skape aktivitet og attraktivitet i sin egen bygd og by.
JEG HAR FULGT to slike fantastiske dugnadsprosjekter på nært hold i sommer. Først Skrolsvikdagan. Her står hele bygda - ca. 80 mennesker - på pinne for å koke kveitesuppe, selge øl og lapskaus, arrangere leker for barna og VM i støvelkasting for de barnslige voksne - og mye, mye mer. Og mens vi andre sover ut festivalrusen har arrangørkorpset for lengst fått snurren ut av underbuksa og startet opprydding og klargjøring til neste aktiivitet. Frivillig, uten betaling - på dugnad for bygdelaget og lokalsamfunnet. Lønna er trivsel, samhold og bygdeutvikling i praksis.
JEG RAKK OGSÅ hjem fra USA-ferie til avslutningshelga i Finnsnes i Fest, med to konsertkvelder av Guds nåde og 5.000 elleville publikummere. Også FiF, midt i byen, er et gigantisk dugnadsprosjekt, som viser at dette særnorske begrepet ikke bare er et bygdefenomen, der samhold og patriotisme gjerne er sterkest. Over 200 frivillige rigget opp, solgte hamburger og øl, ryddet tomme bokser og søppel - og rigget ned. Mens vi andre nøt herlig musikk, elektrisk festivalstemning og vennskap - og tillot oss å klage på litt lange køer for å få servering og levere brukt øl på alt for få toaletter.
MAN KAN SAKTENS lure på hva som driver de som plukker søppel og vasker toaletter etter oss, uten fem øre i betaling. Svaret handler sannsynligvis om en tilfredsstillelse av å glede andre, og en entusiasme over at min og din bygd og by lykkes og markerer seg på en positiv måte.
DUGNAD ER et særnorsk fenomen. Selve ordet «dugnad» stammer fra norrønt. I USA heter det «volunteer». Det er noe litt mer høyverdig over det å være «volunteer», et ord som egentlig betyr at man frivillig «ofrer» seg for andre. Og en «volunteer» smører gjerne matpakker til fattige. Dugnad i norsk forstand, eksempelvis som arrangørstab, foregår på en helt annen måte i USA og de fleste andre land. Arrangørstaben får betaling, kanskje ikke store summer, men likevel betaling. Og idretten for de unge i USA er for det meste organisert gjennom skolene.
VI SKAL VÆRE stolte av den norske dugnaden, både ånden, viljen og kraften. Uten de frivillige stopper Norge opp - enten det handler om Skrolsvikdagan, Finnsnes i Fest, småjentelaget i fotball, turngruppa, besøkstjenesten, hjelpekorpset, speideren eller bygdelaget. Dugnad bygger samhold, entusiasme og positiv patriotisme for de som deltar. Og de som nyter godt av vår felles dugnadsinnsats vet aller best hva det betyr.
DET ER FINT å observere at det frivillige idretts- og organisasjonslivet blomstrer i Norge. Og at stadig flere finner glede i å bidra. Og selv om noen profesjonaliserer seg, er og blir dugnaden bærebjelken.
