EN ØRLITEN omskriving av første linje i Halvdan Sivertsens «Kjærlighetsvise» er svært passende å bruke som tittel på denne artikkelen — «når sommerdagan ligg utover landet..». Ikke fordi denne sommeren til nå har bydd på særlig mange sommerdager av det gode, varme slaget. Snarere tvert imot — det har vært en heller kald og bedrøvelig nordnorsk sommer så langt.
Si din kommentar i kommentarfeltet nederst
MEN DET passer utmerket å si «når sommerdagan ligg utover landet..» som en beskrivelse av den rikholdige floraen av bygdedager, heimkomstdager og små og store sommerfestivaler, som arrangeres nær sagt på hvert nes i løpet av et par hektiske sommermåneder her i nord. I tillegg til de større og etablerte sommerfestivalene i vårt område som Finnsnes i Fest, Millionfisken i Salangen og Nordnorsk Villmarksmesse i Bardu, kan Midt-Troms også by på et utall av mindre arrangementer rundt omkring i distriktet.
FOLKEBLADETS omfattende og kontinuerlig oppdaterte «Ka skjer?»-spalte vitner om en imponerende aktivitet og oppfinnsomhet året rundt — men spesielt på sommerstid. Her finner vi blant annet Heimkomstdagan i Rossfjordbygda, Rødsanddagan, Skrolsvikdagan, Tranøydagan, Senjafestivalen, Kalottspel i Målselv, Gibostadmartna, Husøydagan, Hurrafestivalen i Vangsvik, Bjorelvnesdagan, Fisk & fotball i Senjahopen og Bardumartna’n på Setermoen — bare for å nevne noen. Ingen bygd ser ut til å være for lita til å by på seg selv, og samle folk til kulturelle og sosiale aktiviteter.
GUNNAR TORGERSEN i Skrolsvikdagan oppsummerer fenomenet godt når han sier at de ulike bygdedagene på sommeren er blitt vår tids nye møtested. Den gamle nærbutikken, postkontoret og de små fiskebrukene er for det meste blitt borte. Nå er det under Skrolsvikdagan på sommeren at naboer og kjente, samt de som har flyttet fra bygda, møtes. Å treffe igjen kjente fjes på denne måten er langt triveligere og mer sosialt enn all mulig aktivitet på Facebook og andre sosiale medier. Likevel har Facebook ganske sikkert gjort det enklere å gjenopprette og holde kontakt med de som har flyttet fra bygda en gang i tiden, og da er det også lettere å avtale å sees til sommeren — enten det er på Skrolsvikdagan eller på Heimkomstdagan i Rossfjord.
EN ANNEN ting som kjennetegner utviklingen for alle både små og store bygdedager og festivaler rundt om i Midt-Troms, er at nivået på musikk og kulturelle innslag synes å ha blitt stadig høyere, samtidig som det arrangementstekniske er blitt mer profesjonelt. Hensynet til at dagens publikum kanskje krever litt mer enn før, må likevel balanseres slik at det folkelige og enkle man er vant til å finne på bygdedager, ikke blir borte. Nostalgi og gjensynsglede over det gamle, kjente og kjære i heimbygda, vil alltid være en viktig del av det hele.
BETYDNINGEN AV disse sommerdagene er uten tvil stor. Det gir identitet og fellesskapsfølelse å møtes på Gibostadmartna i begynnelsen av august — for selv om en kanskje har bodd en mannsalder i hovedstaden, så vil gutten eller jenta som flyttet fra Gibostad en gang på 70-tallet, alltid være gibostadværing i sitt hjerte. En annen viktig ting er selvsagt at enten det er et bygdelag, idrettslag eller annen forening som er arrangør, så innebærer den aktiviteten bygdedagene skaper kjærkomne kroner i klubbkassa til både drift og anlegg. Det drypper selvsagt også alltid noe på det lokale næringslivet.
DET ALLER viktigste er likevel den ekte gleden bygdedagene hver sommer gir i form av sosialt samvær og trivsel. Facebook er vel og bra, men det er mye morsommere å treffes «live» — der det egentlige livet foregår.