SÅ ER VI i gang igjen. Krigen mellom Tromsø og Bodø har blusset opp igjen, denne gang med kulepenner som våpen og sjefredaktørene Anders Opdahl (Nordlys) og Jan-Eirik Hanssen (Avisa Nordland) som framskutte feltherrer. Skal vi bry oss, vi som bor i midten og får skytset over hodene våre? Ja, det må vi.

Si din mening i kommentarfeltet under

VI HAR SETT det før, over mange år. Med både redaktører, byordførere, fylkesordførere, banksjefer og andre næringslivstopper som stridene parter. Og kampene står alltid om hvem som er størst og best, hvem som skal ha offentlige arbeidsplasser og etableringer, hvem som skal være landsdelens hovedstad, og ikke minst - hvem som er best i fotball av Bodø/Glimt og Tromsø IL.

DEN FERSKESTE skuddvekslingen mellom avisredaktørene ble utløst av en kamp om Fiskeridirektoratets kontor i Nordland, som sto i fare for å bli sentralisert til Tromsø. En bitte liten brikke i et stort, langvarig og krevende spill. Redaktøren i Bodø mener «Tromsø blir valgt på automatikk» når offentlige institusjoner og arbeidsplasser skal lokaliseres. - Sentrale beslutningstakere i sør mangler elementære kunnskaper om landsdelens utfordringer, kompetanse og geografiske størrelse. Når noe skal regionaliseres eller plasseres «oppi der» landes det påfallende ofte på Tromsø, skriver han, og nevner alt bråket rundt universitetsetablering, politi-hovedsete, Innovasjon Norge og Mattilsynet. Og han påpeker at folketallet i Nordland er større enn i Troms og Finnmark til sammen, og at Nordland står for nærmere 60 prosent av all næringsaktivitet i de tre nordnorske fylkene og for 70 prosent av all eksport fra landsdelen.

«LANDSDELEN, Nordland, Tromsø og Bodø er best tjent med god arbeidsdeling. Intet lokomotiv klarer å dra hele Nord-Norge alene», er Bodø-redaktørens forsøksvis konstruktive tilnærming. Men en slik «fredsmegling» faller til jorda på Nordlys-redaktørens tastatur. «Det som imidlertid er urovekkende, er at det fra Bodø-hold i stadig større grad fremvises et grunnleggende tankegods og en tilhørende krigsretorikk, som bidrar til å dekonstruere det som av mange identifiseres som et soleklart fortrinn: All den tid vi vet at Nord-Norge ofte blir forstått som én strategisk enhet utenfra, vil mange hevde at det er klokt å handle deretter.»

VI SKAL IKKE ta jobben som krigsdomstol, bare konstatere at den retoriske krigen redaktørenee i mellom er både ellevill og artig, men at bakgrunnen samtidig er litt trist. Fordi det ikke er av det gode at det i landsdelen slås flere sprekker enn det bygges bruer. Landsdelsutvalget, det overordnede organet for politisk samarbeid i nord, ble rett og slett lagt ned etter langvarig strid. Og selv for NRK ble det for vanskelig å lage en felles Nordnytt-sending fra landsdelen. Nord-Norge klarer ikke å forenes, vi makter ikke å stå fram som èn enhet med felles politisk tankegods i kampen om de store, nasjonale oppgavene. Det er trasig, fordi det rammer oss alle i nord, det rammer Nordområdesatsing, næringsutvikling og bosetting. Og hovedansvaret for den manglende nordnorske magnetismen har motpolene Tromsø og Bodø.

HVA GJØR VI - her i midten? Vi kan i alle fall konstatere at de to byene i stor grad er bygd opp rundt offentlige arbeidsplasser som universitet, sykehus og fylkeskommune. Og at vi, som bor i en region med litt under (Tromsø) og litt over (Bodø) halvparten av innbyggerne, i mye større grad har en samfunnsstruktur, et næringsliv og arbeidsplasser skapt av gründere og private krefter. Som fiskeri- og oppdrettsnæringa, smelteverk og annen industri, reiseliv, Nortura og landbruket og ei sterk handelsnæring. Riktignok har vi Forsvaret og noen statlige arbeidsplasser som i Mattilsynet og Arbeidstilsynet, men andelen offentlige arbeidsplasser er mikroskopisk sammenlignet med landsdelens to store byer.

VI SKAL VÆRE stolte av dette i Midt-Troms. Og kanskje gjør det oss sterk, og enda sterkere i framtida? Å ha offentlige arbeidsplasser er et gode, men å bli for avhengige av dem kan passivisere. Da er det mer spennende med ambisjoner om å bli landsdelens fremste sjømatregion og bygge videre på sterke industrimiljøer.

MEN DET betinger at vi i denne regionen går i diamentralt motsatt retning av Bodø/Tromsø, og samarbeider tett og forpliktende.