KOMMUNENE I MIDT-TROMS er ikke noe unntak når presset nå øker for å ta i mot syriske flyktninger. Men det vil ikke være lurt å sette kommunene under ytterligere press, selv om situasjonen i Syria er desperat.

Si gjerne din mening i kommentarfeltet under

LANDSMØTENE I samtlige partier som ikke sitter i regjering sa klart ja til å ta i mot 10.000 kvoteflyktninger fra Syria i år og neste år. Det betyr at det er klart flertall for dette på Stortinget. Men det betyr ikke at utfallet blir slik. Trolig blir det en kompromiss mellom regjeringen og opposisjonen. I går forsøkte de parlamentariske lederne å finne en løsning, men lyktes ikke. Ny forhandlingsrunde kommer til uka.

UANSETT LANDSMØTE-VEDTAK eller ikke: Partiene som har sagt tallet 10.000 kvier seg for å presse kommunene til å motta flyktninger de ikke føler seg rede til å motta. Slik er det også i flere av våre kommuner. Og utgangspunktet for en slik avventende holdning er klokt. Skulle regjeringen og Stortinget utøve enda mer press, og i neste omgang utstede en ordre, vil det sette det kommmunale selvstyret til side, og dessuten bryte med en prinsipp om at kommunene selv får bestemme hvor mange flyktninger de vil ta i mot. Og det vil skape misnøye blant partienes lokale tillitsvalgte.

DET VIL OGSÅ være en dårlig valgkamp-sak. Ap faller på meningsmålingene, og politiske kommentatorer tror det henger sammen med et Syria-vedtak i partiet som betegnes som «overraskende offensivt». Ap har falt betydelig på meningsmålingene siden sitt landsmøte i april. Det er sjelden en enkelt forklaring på slike bevegelser i velgermassen. Men også Ap har mange innvandringsskeptiske velgere. Noen av disse kan ha forsvunnet over til Høyre og Frp etter landsmøtevedtaket.

ÅPENBART ER DET også høy terskel i Venstre og KrF for å inngå en allianse med opposisjonen i denne saken. Det vil bli svært negativt oppfattet i regjeringspartiene. Samtidig vet Venstre og KrF at nye milliarder til flyktninger vil gå ut over andre hjertesaker de ønsker prioritert i budsjettene. Og regjeringen trekker stadig fram sin dokumentasjon på at det koster mindre og hjelper flere å satse på flyktninghjelp i Syrias nærområder.

MEN SYRIA-SAKEN er kompleks politisk. Frp står steilt på sine krav, men vil kunne leve med et forlik. Og Ap synes å være såpass i tvil i egne rekker at kompromissviljen er til stede. Derfor blir det neppe et ekstra press, og i alle fall ikke en ordre, til kommunene - om å legge til rette for 10.000 kvoteflyktninger innen utgangen av neste år. Så mange blir det ikke.

FORTSATT ER det et uløst spørsmål hva som skal skje med de over 5.000 kvoteflyktningene som har fått oppholdstillatelse, men som venter i mottak fordi kommunene sier de ikke har plass til dem. Blant disse er 700 barn. Skal Syria-flyktningene vandre forbi dem i køen? Det vil neppe være politisk mulig.

SYRIA-SAKEN ER også ekstremt krevende menneskelig sett - med ufattelige lidelser som utspiller seg i det som er verdens verste humanitære krise for tiden. Å tenke på partioppslutning, kommunevalg og politisk prestisje i en slik situasjon kan synes å være både uetisk og umenneskelig. Men slik er politikken, og slik er politikere skrudd sammen. De må uansett ha støtte i folket. NRKs meningsmåling denne uka viser at et knapt flertall på 51 prosent sier ja til å ta imot 10.000 syriske flyktninger.

MEN NØDEN OG den huminitære krisen skjer akkurat nå. Derfor må Norge sende et klart budskap til FNs høykommisær for flyktninger om hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta i mot i årene framover. Det må bare våre politiske toppledere bli enige om. Raskt.