REGJERINGEN HAR tidenes mulighet til å utmeisle en nordområdepolitikk som gir konkret handling bak fagre ord. For aldri før har Nord-Norge stått så sterkt som nå.
Si din mening i komentarfeltet under!
KONSERNSJEF Jan Frode Janson i Sparebanken Nord-Norge la denne uka fram vårens konjunkturbarometer. Det var en god dag for den engasjerte konsernsjefen, en av landsdelens viktigste og mest markante næringslivsledere. Han fortalte et eventyr. Men det var sant. «Jansons fristelse» handlet om en landsdel i vekst, en landsdel som stadig styrker sin posisjon i oljestaten Norge. Og det er ikke olje det handler om. Det handler om eksport, først og fremst av fisk. Mens norsk eksport forventes å vokse med beskjedne èn prosent i 2015, er anslaget i konjunturbarometeret at Nord-Norge vil få en eksportvekst på hele syv prosent.
DET ER UTVIKLINGEN I verdensøkonomien som skaper disse gode vilkårene for vekst i nord. Vi er så heldige at vi har råvarer og produserer mat som verden higer etter. Kombinert med at Nord-Norge er mindre berørt av den negative utviklingen innen olje og gass, at kronekursen er svekket, og at store offentlige investeringer i infrastruktur i nord gir høyere investeringevekst enn ellers i landet, får denne landsdelen et et voldsomt løft sammenlignet med landet forøvrig. Vi snakker ofte om at nordmenn lever på den grønne gren og at vi har vunnet i lotto alle som en. Akkurat nå danser i tillegg denne landsdelen rundt kullkalven.
OG DET ER MER: Konsumveksten er høyere i nord - og arbeidsledigheten mindre enn i resten av landet. De viktigste eksportnæringene som driver veksten i nord er sjømat, råvarebaserte industrivarer og reiseliv. Disse næringen nyter godt av at krona har svekket seg. Og etterspørselen etter vekstnæringenes produkter bare øker. Hvor skal dette ende?
SELVSAGT FINNES det mørke skyer. Riktignok er ikke denne landsdelen like avhengig av oljeinntektene som Sørlandet og Vestlandet. Men dersom oljeprisen over tid blir liggende på et lavt nivå, kan dette gi utsettelse og i verste fall stopp for de store, planlagte prosjektene i Barentshavet. det vil berøre nordnorsk økonomi - og kan svekke vekstimpulsene vi nå kjenner på,
DE NORDNORSKE bedriftene er ifølge konjunkturbarometerets forventningsundersøkelse optimister. I nord er forventningene til vekst i antall ansatte høyere enn den var sist høst, og mye høyere enn ellers i landet. Den største utfordringen er faktisk å skaffe seg tilgang på kvalifisert arbeidskraft.
KONSERNSJEF Jan Frode Janson mener Nord-Norge nå framstår som en nasjonal vekstmulighet, og han mener denne landsdelen kan bli en «motor for omstilling». Det er en klok tanke. Og regjeringen har nå tidenes mulighet til å sette denne landsdelen på kartet for alvor, få kraft og handling bak visjonene i nordmområdesatsingen. Første mulighet til å sende gode signaler til nord kommer i det reviderte nasjonalbuydsjettet som legges fram om noen dager. Mange venter i spenning på hva regjeringen skal møte de enorme utfordringene i olje- og gassbransjen med. Svaret kan ligge i nord.
REGJERINGEN KAN begynne med noe så enkelt - men samtidig tydeligvis vanskelig - som å å bygge bedre veier i nord. Investering i infrstruktur, som det heter. Det betyr med rene ord at trailerne med fisk, turister og andre veifarende får bedre og sikrere veier å kjøre på. Det vil være en lønnsom investering. I dette bildet er det svært lite betryggende å se at ideen med regjeringens eget «veiselskap» som skal finansiere vei- og samferdselsutbygging bare peker på store prosjekter sørpå.
VI MÅ KUNNE FORVENTE et signal om omstilling, og satsing på en landsdel som rår over fantastiske råvarer og verdens mest spennende område for reiseliv. Å tilby denne regjeringen en ny visjon for Nord-Norge er verdens enkleste oppgave. Det er bare å sitere dikteren Rolf Jakobsen: - «Se mot nord. Oftere.
DET ER langt dette landet. Det meste er nord.»
