DA CRC i Sørreisa ble gjort til nasjonalt overvåkingssentersenter og den nasjonale helikopterbasen på Bardufoss kom på plass, mente de fleste her i regionen, og nasjonalpolitisk også for den saks skyld, at nå var Forsvarets virksomhet og tilstedeværelse, Hærstaben, Hærens og Luftforsvarets tyngdepunkt sementert i Midt-Troms en gang for alle. Uten diskusjon og uten tvil. Røstene som mente motsatt ble ikke hørt.

Si din mening i kommentarfeltet under

NÅ ER VI igang igjen. Forsvarets struktur og oppbygging er i spill for ente gang. Forståelig på en måte ut fra at trusselbildet har endret seg, og endrer seg hele tiden.

DET SOM ikke er forståelig er hensikten med lekkasjene som har kommet ut fra prosessen med å lage et nytt fagmilitært råd. Strategien for å møte dagens globale trusselbilde virker å være først å gå til nasjonalt angrep. Igjen. På baser, struktur og ansatte. Bruken av fem-seks milliarder kroner bare i Midt-Troms gjennom de siste ti årene på struktur og opprustning for å skape forutsigbarhet, ro og stabilitet ser ikke ut til å bety noe.

DET MAN BØR være mest opptatt av i ettertid av lekkasjene er ikke nødvendigvis forslagene, for vi har hørt dem verre før. Det er strategien og hensikten bak en slik lekkasje som bør oppta og bekymre. Lekkasjene kommer ikke fra menig Hermansen. De kommer fra et sted høyt oppe i forsvarssystemet. Sannsynligvis fra en av de mange gruppene som er satt ned for å gi innspill til det nye fagmilitære rådet som skal overleveres forsvarsministeren 1. oktober.

VI VET FRA tidligere at Forsvaret sender opp prøveballonger på kontroversielle saker, for å sjekke hvor, og hvor høyt, det smeller. Det virker å være tilfelle i denne saken også, eller det kan være noen som har interesse i å holde liv i nord-sørkonflikten og skape ny forvirring og frykt blant hundrevis av arbeidstakere. Alt er like alvorlig når vi vet at dette kommer fra høyt militært og/eller politisk nivå. Hvorfor sitter disse høyt betrodde menneskene og herjer med hundrevis av sivilt og militært ansatte gang på gang? Hvorfor får de lov til det? Nå må hundrevis av mennesker seigpines gjennom hele våren og sommeren fram i oktober fordi noen nok en gang har funnet det passende å spre frykt for folks arbeidsplasser.

DE SOM TROR at nord-sørkonflikten er død må tro om igjen. Den vil aldri ende. Alle som har fulgt Forsvaret innenfra eller utenfra de siste 20 årene vet at det alltid vil finnes krefter som jobber for å torpedere de politiske vedtakene som gjøres. De vet at hvert vedtak som har med Forsvaret å gjøre blir gransket og tolket av folk som er utdannet til nettopp det. For å finne smutthull for å omgå, trenere og utsette. Vi så det når det gjaldt CRC i Sørreisa, vi så det når det skulle brukes milliarder av kroner på å bygge opp og modernisere Setermoen leir, vi så det når Hærstaben skulle flyttes nordover, og vi så det da Bardufoss skulle bli nasjonal helikopterbase. For å nevne noe.

HOVEDÅRSAKEN til alle disse lokaliseringskampene ligger i første rekke i maktkampen mellom byråkrater i forsvarsdepartementet, militær ledelse og politikere. Før man får ryddet opp i denne interne maktkampen blir det aldri ro.

DET SNAKKES nå stadig oftere om at Forsvarets lokalisering og eventuelle nye strukturendringer ikke må møtes med distriktspolitisk argumentasjon.

DET ER LETT å være både for og imot det. Imot fordi Staten gjennom Forsvaret siden 2. verdenskrig har sett nødvendigheten av å ha et sterkt forsvar i nord på grunn av den kalde krigen. Så ble det argumentet etter hvert borte, men er nå tilbake igjen gjennom russisk holdningsendring og naboens og andre stormakters fokus på Arktis. Så skal vi altså svare på dette med å legge ned og flytte hær, luft og sjø sørover? Det er nok ikke mange som forstår logikken. Like lite nå som da tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold i Bondevik-regjeringen ville flytte 337. skvadronen til Sola. Altså lengst mulig unna virkeområdet.

I MÅLSELV, Sørreisa og Bardu har det sivile samfunnet vokst og utviklet seg i takt med Forsvarets tilstedeværelse og utvikling. Det er unngåelig at det opp gjennom årene har etablert seg et avhengighetsforhold mellom det sivile samfunnet og den militære virksomheten. I disse tre kommunene og i resten av kommunene i Midt-Troms. Det er på det rene at innpendlingen til forsvarskommunene fra nabokommunene er svært høy på grunn av Forsvaret. I tillegg ukependler langt over 100 befal og offiserer, spesielt til Bardufoss og Setermoen på grunn av Hæren og Hærstaben.

DISSE ukependlerne og de tre-fire tusen soldatene i forsvarskommunene gjør at spesielt Målselv og Bardu er nødt til å dimensjonere tjenestetilbudet ut fra det. I klartekst betyr det at de to kommunen må tilby tjenester tilpasset det dobbelte av innbyggertallet. For soldatene og ukependlerne er brukere av kommunale tjenester til tross for at de verken bor eller skatter til Målselv, Bardu og Sørreisa. Forsvaret, eller Staten, er heller ikke villige til å kompensere for betydelige ekstrautgifter som kommunene er lovpålagt å ha.

VI SÅ DET i TMS-saken (Troms militære sykehus) i Bardu. Forsvaret var ikke villige til å bidra inn i nye Indre Troms medisinske senter med argumentasjon om at det var ikke Forsvarets oppgave å sørge for et medisinsk tilbud til sivile og flere tusen soldater. Det var Bardu kommunes ansvar.

SÅ JA, DET dreier seg mye om distriktspolitikk. Ikke så mye fra vertskommunene, men mer fra Staten som er blitt betydelig mindre villige til å bidra inn i sivilsamfunnet. Å argumentere med at uten Forsvaret ville ingen av kommunene eksistert holder ikke. Det var Staten selv som valgte å etablere betydelig forsvarsvirksomhet i Midt-Troms i sin tid. Da må Staten også ta de sivile konsekvensene av det. Gjennom å bidra til at sivilsamfunnet gjennom betydelig med arbeidsplasser opprettholder sin eksistens. Og slutte å stadig så tvil og engstelse blant sivilt og militært ansatte som har skapt seg økonomisk og sosial trygghet gjennom Forsvaret som arbeidsgiver.