HAR VI MARKERT 2. verdenskrigs begynnelse og feiret krigens slutt for siste gang i Norge? Noen synes å mene at tiden er inne for å tone ned det som skjedde for 75 år siden - for å se framover, og heller bry seg mer om merkedagene for Berlinmurens fall, tvillingtårnenes kollaps og «vår egen» 22. juli.

Si din mening i kommentarfeltet under

Bør vi fortsette å markere 2. verdenskrigs start og slutt? Ja, viktig historisk Nei, det er nok nå Bryr meg ikke Du må velge et alternativ Din stemme blir nå behandlet... Bør vi fortsette å markere 2. verdenskrigs start og slutt? Ja, viktig historisk 94% Nei, det er nok nå 3% Bryr meg ikke 3% Du har allerede stemt 69 stemmer DE SISTE månedene og dagene har med all tydelighet fortalt oss at det ikke vil være klokt å tone ned historiefortellingene, lærdommen og erfaringene fra 2. verdenskrig. Kanskje er det viktigere enn noen sinne å markere og minnes krigen - og videreføre fortellertradisjonen. Det er i så fall et ansvar som påhviler oss som er vokst opp med besteforeldre og foreldre som opplevde krigen, og som så levende og gripende kunne fortelle om sine opplevelser. Men også dagens ungdom bryr seg og lar seg facinere av de dramatiske og skjellsettende krigsårene.

FOR NOEN ÅR siden oppsto det en interessant diskusjon på et foreldremøte på Finnsnes ungdomsskole. Elevene skulle på tur til Tyskland og Polen for å besøke konsentrasjonsleirene - i regi av «Hvite busser» som har arrangert kunnskapsreiser for skoleungdom siden 1992. Over 200.000 kroner skulle samles inn på dugnad, og flere av foreldrene stilte spørsmål ved om dette var riktig reisemål og tema - rett og slett om ikke krigen var «utdatert» for dagens ungdom. Meningene var delte. Flertallet, som mente at krigen fortsatt «sitter så i oss», og at også våre barn har godt av og fortjener å lære mer om historien, vant fram.

DET VAR BRA. Fordi skoleelevene hadde en uforglemmelig og til de grader lærerik tur. Mange av dem tok til tårene i de kjente konsentrasjonsleirene, av opplevelsene og av de ubegripelige fortellingene av jødenes skjebne.

OG AT KRIGEN fortsatt engasjerer, også ungdommen, har de siste dagene vist. Interessen er enorm for de mange dokumentarprogrammene som flerrer over TV-skjermene. VGs fenomenale søketjeneste, der alle krigsskjebnene er samlet, og du med få tastetrykk kan finne historien til samtlige 11.724 som falt for Norge under krigen, har tatt helt av.

FOR FOLKEBLADETS egen del var den 71 år gamle historien om 17-åringen Ernst Johan Mathiassen, som ble skutt av en tysk vaktsoldat på Lund-kaia på Finnsnes i 1944, torsdagens desidert mest leste sak på vår nettside. Selv om historien har blitt muntlig fortalt fra generasjon til generasjon i Lenvik, og selv om hendelsen ble skildret av offerets bror, Oddmar Mathiassen, i Årbok for Lenvik så sent som i 2001.

«ALDRI MER 9. APRIL» har i generasjoner vært en sterk appell - og har en politisk symbolkraft på linje med «Alt for Norge», uten sammenligning for øvrig. Mens dagens oppvoksende slekt åpenbart er mer opptatt av andre datoer for markering, som 11. september og 22. juli, er det all grunn til å stadig minne oss selv og våre barn og barnebarn om 9. april. Kanskje sterkere grunn enn noen gang etter den kalde krigen og murens fall. Den økende russiske aggresjon og maktbruk uroer mange.

OG VI HAR blitt overrasket og overruplet før. Ikke minst 9. april 1940.

9. april 1940 - 2. verdenskrig Foto: Trond Sandnes (tegning)