Står vi han av?

TITUSENVIS AV mennesker uten strøm i lange perioder, et mobil- og datanett som kollapser, veier som stenges og lokalsamfunn som isoleres. Men vi står han av... Eller gjør vi egentlig det?

Hva mener du om strøm- og veisituasjonen i uværet? Skriv i kommentarfeltet under!

BEREDSKAPEN I hele Nord-Norge har blitt satt på alvorlige prøver de siste ukene. En enorm innsats er blitt lagt ned av mannskaper som under krevende forhold har forsøkt å reparere, gjenopprette, brøyte vei og vedlikeholde - ikke minst kraftforsyningas montører som har utført oppdrag helt i grenseland av det forsvarlige for å få lys i husan.

LANDSDELEN VÅR er vakker, men krevende å bo og leve i. Utfordringene nå er at klimaforskere mener storm og vind, store snømengder, vekslende temperaturer og mye regn vil bli mer og mer vanlig i årene framover. Dersom denne vinteren tjener som en forsmak på hva vi har i vente, er det all grunn til å ta nye politiske runder om beredskap, forsyningssikkerhet og infrastruktur.

OG DEN POLITISKE diskusjonen bør avklare noen grunnleggende spørsmål: Dersom vi skal «tillate» at det bor folk i alle kriker og kroker, daler og fjordbotner og på nes og nakne øyer, må vi også sørge for beredskap, infrastruktur og trygghet. Selvsagt kan ingen myndighet gi garantier om hundre prosent trygghet for innbyggerne når uværet raser, linjenettet trues og veiene stenges. Men det må gis garantier om størst mulig trygghet, best mulig forsyningssikkerhet og en troverdig beredskap. Der er vi ikke i dag. De siste ukers hendelser viser at prøven vi er satt på, ikke er bestått.

MEST ALARMERENDE har de langvarige strømbruddene vært, med påfølgende kollaps i mobilnettet og annet samband. Enkelte områder har vært uten strøm i flere døgn — bare ett eksempel er Rødsand på Senja der det gikk 41 timer til strømmen var tilbake. Oppsiktsvekkende er også årsaken til flere av de massive strømbruddene. At været blir så ekstremt at stolper knekker er til å forstå, verre er det at en bolt som ryker eller en løs treplanke kan slå ut strømforsyninga til store områder.

I SUM HANDLER dette om kvalitet - hvor sterkt og godt er kraftnettet, hvor god er beredskapen og hvilke ressurser har vi til å vedlikeholde, bygge ut og modernisere slik infrastruktur. Det vi vet er at uværet vil komme tilbake, gang på gang, år etter år. Og dersom vi mener at det skal bo folk i områder der forsyingssikkerheten og beredskapen er utfordrende, må samfunnet også være villig til å bruke penger på å kontinuerlig forbedre infrastruktur, vedlikeholde, ruste opp og forsterke linjenettet - og bygge tryggere og bedre veier for den del.

OM ANSVARET ligger hos Statnett, Statkraft eller de lokale kraftselskaper er ikke det mest interessante. Overordnet er det statens ansvar å sørge for trygghet og beredskap for innbyggerne, uansett hvor de har valgt å bo i dette landet, eller fått myndighetenes godkjennelse til å bo.

NÅR STRØMMEN ER borte i flere døgn, mobilnettet kollapser, lokalsamfunn isoleres og beredskapen vakler, har vi ikke tatt dette ansvaret og løst utfordringene godt nok. Vi har en vei å gå — og «vi» er staten.