SÅ ER AVGJØRELSEN falt. Arctic Race of Norway kommer til Midt-Troms. Vi fikk ikke bare en etappe, men to. Mye mer enn noen kunne forvente. Men det er nå den virkelige jobben starter.

DET FOLKELIGE engasjementet er det ikke grunn til å ofre ett sekunds bekymring for. Allerede mobiliseres det. Og kjenner jeg alle kreative krefter i denne regionen rett, vil det ikke mangle på helsprøe, lattervekkende og svært synlige innslag langs løypa - som vil gjøre seg utmerket på TV-skjermer i millionvis av hjem i over 180 land. Det er mye å leve opp til fra de to tidligere årene med Arctic Race of Norway - fra Bodø, Lofoten og Harstad, Nordkapp og Tromsø. Men jeg har en herlig følelse av at vi her i Midt-Troms vil gruse dem, alle sammen, når det kommer til galskap og elleville påfunn, stemning og entusiasme. Alt hva et internasjonalt sykkelløp skal ha av ingredienser.

ØKONOMIEN I Arctic Race of Norway er det kanskje grunn til å være en smule mer bekymret for. Foreløpig har regjeringen sagt nei til en statsgaranti på 60 millioner kroner. Mens fylkeskommunene og private sponsorer åpner pengeboka, sitter staten tafatt og lydløs langs løypa. Det er utilgivelig. Arctic Race of Norway (ARoN) må inn på statsbudsjettet som fast post. Skal staten støtte et idrettsarrangement i nord - som det ikke er gode tradisjoner for - må det være nettopp ARoN. Fordi dette sykkeløpet er noe av det beste som har skjedd landsdelen på årtier. Fordi det skaper en forbrødring, fellesskapsfølelse og et samarbeid på tvers av fylkesgrensene vi aldri før har sett maken til. Og fordi det gir en verdensomspennede markedsføring av Norge og landsdelen i nord som rett og slett er ubetalelig!

NESTE SMULE bekymring: Hva med veistandarden langs løypa i Midt-Troms? Spesielt på Senja er det, for å si det forsiktig, utfordringer. Det er mange hull i gammel asfalt som må tettes, og flere tunneller som må sikres. Facebook-debatten går allerede på høygir, og noen ser ARoN som en mulighet til å endelig få tettet hull, rettet opp og sikret veier som oljenasjonen Norge ikke kan være bekjent av, og som i alle fall ikke burde blottlegges for TV-seere i 180 land kloden rundt. Ingenting ville være bedre enn at et slikt arrangement vil tvinge fram en opprusting, selv om det egentlig er pinlig at man må ha «trusselen» fra avslørende TV-kameraer hengende over seg før noe gjøres.

HVA SÅ MED det lokale næringsliv, reiseliv og kommunene? Skjønner man omfanget av det som nå skjer, ser man mulighetene? Aldri før har denne regionen hatt en så ufattelig mulighet til å markedsføre seg, ruste seg opp til internasjonale høyder og tjene penger på kort og lang sikt. Det finnes knapt begrensninger, bare kreativiteten og nytenkningen er til stede. Og det beste av alt; Dette er ikke en engangshendelse, en happening som er over den 16. august 2015. Sykkelsirkuset kommer tilbake, før eller senere, gang på gang, i årevis framover. Og det blir bare bedre, større og mer og mer betydningsfullt!

SÅ DET er bare å trø til. Det er ingen grunn til å spare krefter til neste motbakke. Her blir det full fart mot målet. Og heiaropene blir bare sterkere og sterkere, jo nærmere man kommer.