DET ER adventstid. Den mørkeste tida på året. Men lyslenkene som er hengt opp med jevne mellomrom i Storgata, den vakre julegrana på torget, og det varme lysskinnet fra butikkvinduer, kaféer og kontorer i sentrum, gjør desemberdagene litt lysere — litt mindre knugende.

Si din mening om trafikkforholdene i sentrum under artikkelen

I DE TRAVLE småbygatene i sentrum av Finnsnes danner også bilene perlekjeder av lys, som snor og bukter seg fremover - en sakte elv av biler gjennom Storgata i begge retninger, med stadig tilførsel av trafikk fra tilstøtende gater. Mange bekker små blir en stor å, og trafikken flyter derfor dårlig i Finnsnes sentrum. Det er ikke til å undres over.

UANSETT HVOR mange blanke billys, julelys og skinnende stjernepynt som måtte tindre mot oss i desembermørket, så er det noen lys som mangler - trafikklys. Lysregulering av trafikken gjennom sentrum av Finnsnes bør på plass snarest. Det ble prisverdig tatt til orde for dette allerede for ti års tid siden. Det var Hege Leiknes som da på vegne av Høyre tok opp spørsmålet. Men det hele kokte dessverre bort i en kål av lunkenhet fra Statens Vegvesen, som alltid så ut til å ha en krok av trafikktellinger å henge hatten på - samt djerve, men høytsvevende lokale planer om å få til en tunnelløsning for trafikk til og fra Senja. Med tunnel skulle man minske trykket på Storgata gjennom sentrum. Lysregulering av trafikken i Storgata ble av mange tunnelforkjempere betraktet som et forstyrrende element i argumentasjonen for tunnel. Men med bompengefinansiering som en klar forutsetning var det i realiteten umulig å vinne lokal folkelig oppslutning om tunnelen - iallfall på kort sikt.

SIDEN DEN GANG har så godt som ingenting skjedd hva angår trafikkløsninger i Finnsnes sentrum. Samtidig har etablering av stadig nye virksomheter og fortetting av sentrum skutt fart de siste årene. Etter åpningen av Amfi kjøpesenter i 2005 har Finnsnes lagt alen til sin vekst. Byen har for alvor manifestert sin posisjon som regionsenter og handelsby nummer en for hele Midt-Troms. En befolkning på over 30 000 mennesker besøker stadig oftere Finnsnes.

TRAFIKKEN ØKER, og det har oppstått nye flaskehalser og problemkryss flere steder i sentrum. Fra før har Cornerkrysset vært et problem om man skal ut fra Kvistadplassen og svinge innover i retning Tirb. For å unngå å bli stående «fast» i krysset, velger mange å heller svinge nedover Storgata og ta turen om rundkjøringa. «Omveien» gir både unødvendig trafikk og mer forurensende eksosutslipp.

DEN SAMME problematikken gjelder også Esso-krysset, der man kan bli stående en evighet hvis man skal ut fra Esso og mot venstre i retning Hamna - eller ut fra Hans Karolius vei og mot venstre i retning Finnsnesvannet. Det kan fort bli en tålmodighetsprøve, med trafikk i begge retninger i Storgata - inntil det forhåpentlig gis et kort lite innsmett, eller høflige medbilister med forkjørsrett i Storgata stopper og gir deg fritt leide.

I ANDRE ENDEN av Hans Karolius vei, en veistubbe der det forøvrig er plassert «stopp forbudt»-skilt, tetner det også ofte helt til og blir bom stopp der veien munner ut i Sjøgata. Biler som skal til venstre mot Rema har vikeplikt for trafikken som kommer fra høyre fra Ringveien/Sjøgata. Et dårlig opplyst fotgjengerfelt i samme område gjør ikke trafikkbildet enklere. Og med tanke på den nye handelsparken på Tirb-plassen som nå er under bygging, ligger det an til en betydelig trafikkøkning i hele området ved Esso-krysset.

ET ANNET sterkt kødannende element lenger ned i Storgata er fotgjengerfeltet mellom Torget og Amfi, der det på travle dager kan være et tilsynelatende endeløst tog av fotgjengere som skal over det opphøyde gangfeltet. Da kan frustrasjonen blant bilistene fort øke proporsjonalt med den voksende bilkøen i Storgata. Det hadde hjulpet enormt med et lysregulert gangfelt, der fotgjengerne også måtte vente litt, og kom puljevis over ved å trykke på en knapp for «grønn mann».

OGSÅ I KRYSSET fra Domus/Finnsnes Hotell-området og inn på forkjørsveien til/fra Nygård, er forholdene blitt stadig vanskeligere, spesielt for de som skal til venstre nedover mot rundkjøringa. Krysset er så trangt at det fort blir stopp for alle, enten de skal hit eller dit. I tillegg er det et buss-stopp og et gangfelt like ved som kompliserer bildet. Men så i høst under veiomleggingen i Bjørnehiet, da midlertidig lysregulering var innført på Strandveien, opplevde man faktisk at det ble langt lettere å komme ut fra Domus-krysset. Bilene nordfra og fra Senja kom nemlig puljevis - det var bare å vente på at de skulle få rødt lys ved Bjørnehiet. Hvilken positiv bieffekt ett eneste trafikklys kunne ha!

DET FINNES FLERE problemkryss som kunne vært nevnt. Poenget er ikke å ramse opp alle. Angående trafikktellinger så synes telling av utelukkende biler å være et heller spinkelt grunnlag å vurdere behovet for lysregulering på. Det er jo kombinasjonen av biler, fotgjengere og ikke minst gatenettets utforming, som sammen fører til køer og kaos. Når alle faktorer legges til grunn, vil lysregulering i sentrum helt sikkert være en god - for ikke å si lysende idé - til gavn for både flyten i trafikken, miljøet og trafikksikkerheten i Finnsnes sentrum.

trafikklys i finnsnes sentrum Foto: Trond Sandnes (tegning)