JAN TORE SANNER sveiver reform-lirekassen for full musikk, mens småkommunene holder for ørene og håper det snart går over.
Si din mening i kommentarfeltet under
MEN SANNERS prosjekt med å reformere kommune-Norge og gjennomføre tidenes kommunesammenslåing durer videre. Samtidig sliter mange småkommuner blod for å få neste års budsjett til å henge på greip. Det er en tøffere oppgave enn noensinne - verst ute i vår region er Bardu, Salangen pg Dyrøy, med kutt i størrelsesorden 15 til fem millioner kroner. Er det en sammenheng?
OM REGJERINGEN og Jan Tore Sanner bevisst strammer til kommuneøkonomien for å få ekstra skyvehjelp i reformprosessen, skal man kanskje være forsiktig med å slå fast. Men det er fristende, og det er påtakelig at den søkkrike staten fortsetter å fylle opp et sprekkferdig oljefond, mens stadig flere kommuner får pusteproblemer av stadig mindre overføringer, og må kutte i velferden til sine innbyggere.
DENNE UKA FIKK Jan Tore Sanner overlevert enda en dose underlagsmateriale for å videreføre sitt prosjekt med sterkere, større og færre kommuner. Vabo-utvalget la fram sin rapport, og her støttes Sanners tese om at kommunene må ha en minstestørrelse for å kunne løse alle lovpålagte kommunale oppgaver. Samtidig foreslår utvalget at de største bykommunene kan overta fylkeskommunale oppgaver, slik det er gjort i Oslo, blant annet drift av videregående skoler og busser.
AT FLERTALLET på Stortinget i første runde la en vernende hånd om fylkeskommunene, kan fort endre seg dersom Vabo-utvalget (og Sanner) får sitt veivalg gjennom. Da kan fylkeskommunene gjøres enda mer overflødige, og debatten i Stortinget kan plutselig ta en ny retning.
ENN SÅ LENGE går debatten i kommunene om hvilken vei de skal velge. Eller gjør den egentlig det? Det kan virke som man snakker sammen og slik sett tar debatten, men uviljen til å gjøre grep ligger tjukt utenpå - også i vår region. Å fjerne kommunegrensene synes å være et voldsomt terskel å passere. Tradisjoner, følelser og lokalpatriotisme holder spesielt den eldre garde politikere og innbyggere tilbake, mens de nye generasjoner har et mye mer avslappet og grenseløst forhold til debatten. De er mer trent i å tenke og handle internasjonalt, og bryr seg mindre om de bor i Tranøy eller Senja kommune. Slik sett jobber tida for kommunesammenslåinger.
MEN DET KAN ikke Sanner vente på. Hans ambisjon er å se de første store bevegelser på kartet allerede i 2016. Det er en tidsplan som trolig skal holde veldig hardt. Denne høsten har ordførere og politikere for øvrig hatt mer enn nok å gjøre med budsjettmarerittet, og egentlig ikke kommet så mange millimetrene videre i framtidsdiskusjonen. Med noen få unntak. Dessuten sliter Sanner og hans reformvillige regjering med å overbevise kommunene om at sammenslåing vil gagne «folk flest», og med å tydeliggjøre hvilke fordeler og framtidsutsikter som ligger rundt neste sving. Argumentasjonsrekkene har ikke vært overbevisende og klargjørende nok.
MEN SANNER kjører på og viker ikke unna advarselsskiltene. Arbeiderpartiet forholder seg svært passive i debatten. Partiet, som egentlig er for en stor kommunereform og kan sikre et tverrpolitisk vedtak, lar Sanner holde i rattet i det som aldri kan bli en vinnersak i valgkampen. Følelsen av at Ap lar Sanner gjøre «drittjobben» de selv helst ikke vil ta, sniker seg inn. Hvis det er slik, er det politisk feigskap.
OG MENS ordfører Sigrunn Wiggen Prestbakmo i Salangen teller småpenger og vurderer å kutte egen lønn for å unngå kutt til frivillige organisasjoner i kommunen, sveiver Jan Tore Sanner videre. Om musikken er falsk, spiller liten rolle. Den dør ikke ut.
