DET ER MØRKERE og kaldere enn vanlig på Svalbard nå i slutten av november. Hele samfunnet skaker i sammenføyningene.
Hva mener du? Skriv kommentar i kommentarfeltet under
SVÆRT MANGE I Midt-Troms har et nært forhold til Svalbard. Uten å ha statistisk belegg for det, har folk fra Midt-Troms i en årrekke vært tungt representert og satt sitt klare preg på Longyearbyen og øygruppa. Derfor er det mange også utenfor Longyearbyen som nå følger nøye med - og ikke minst føler med - de som kan bli rammet av den største nedbemanning og mulige masseutflytting i moderne tid.
STORE NORSKE er i krise. Minst 100 av totalt 320 ansatte mister jobbene sine. Trolig må èn av tre forlate selskapet, fordi kullprisene har stupt de siste årene, underskuddet i selskapet har vokst med rekordfart og regnskapene er pill råtne - med fare for 400 millioner kroner i minus bare i år. Når over 100 må forlate jobbene sine, betyr det - medregnet familiemedlemmene - at rundt 250 mennesker må reise fra øyriket og flytte til fastlandet. Svalbard er ikke noe sted å gå arbeidsledig.
VOLDSOMME UNDERSKUDD i kulldriften er ikke noe nytt på Svalbard. Store Norske Spitsbergen Kulkompani har historisk sett vært en enormt susidiesluk for staten Norge. Men Store Norske har samtidig vært selve fundamentet for norsk suverenitetshevdelse på øygruppa. Kulldrifta har vært symbolet på sterk tilstedeværelse, og det har vært viktig å ha en drift som krever flere hundre ansatte. Og hver arbeidsplass i gruvene betyr ytterligere 0,5 til 0,7 andre arbeidsplasser i Longyearbyen. Det forteller alt om hvor viktig kulldrifta fortsatt er for å holde samfunnshjulene i gang i Longyearbyen. At kullet fra Gruve 7 holder i gang kraftproduksjonen i Longyearbyen er selvsagt også et viktig argument for fortsatt drift i gruvene.
UNDER LEGENDARISKE «Røde» Robert Hermansens ledelse, like etter at Stortinget i 2001 krevde at Store Norske skulle klare seg selv, fikk gruvedrifta et voldsomt oppsving, og gikk med reelle, solide overskudd noen år. Hovedårsaken var eventyrlige kullpriser - over 200 dollar fatet. Nå er prisen nede på 70 dollar. Da er en kraftig nedbygging av selskapet eneste utvei for å holde det gående.
SPØRSMÅLET NÅ er Statens engasjement og rolle. Det er politisk flertall for at Store Norske fortsatt skal spille en viktig rolle på Svalbard, ifølge næringsminister Monica Mæland. På nyåret skal hun møte ledelsen i det statlige selskapet - etter at bedriften har sagt opp 100 ansatte. At staten skal komme opp med nye «milde gaver» er lite sannsynlig. Kulldriften er omstridt, og i klimasammenheng er det et skjellsord. Nysatsingen i Lunckefjellet kan bli helt avgjørende for Store Norskes framtid. Hvis ikke kullet herfra kan selges med overskudd, kan det være begynnelse på slutten for selskapet.
NÆRINGSMINISTEREN er tydelig på at Store Norske fortsatt en del av næringsvirksomheten og bosettingen på Svalbard, og at kulldrift kommer til å være det også framover. Hvor lenge er hun mer utydelig på. De fleste forstår at kulldriften ikke vil vare herfra til evigheten. Derfor må Svalbard se andre veier; Forskning, romprogrammet Copernicus, universitetet og ikke minst turismen er viktige satsingsområder - som betyr mange arbeidsplasser og fortsatt liv på Svalbard.
MEN DET ER vanskelig, og ikke minst vemodig, å venne seg til tanken om Svalbard uten gruvebusen og kulldrift. Betydningen av Store Norske er i dag helt fundamental for lokalsamfunnet og infrastrukturen på Svalbard. Hele samfunnet vil forvitre dersom 250 mennesker, og etter hvert kanskje enda flere, må flytte. Uten en industriaktør som tjener penger og bidrar til velferd vil det bli et vanvittig kostbart samfunn å drive for staten Norge. Det må alle politikere som er opptatt av suverenitetshevdelse og tilstedeværelse på Svalbard ta inn over seg.
