DET VAR FORSIKTIG antydning til jubelscener i norske mediehus i går. Regjeringen opprettholder pressestøtten, slår ring om NRK, og ønsker nullmoms også på digitale aviser.
Hva mener du? Skriv din mening i kommentarfeltet under
MEN HVERDAGEN er fortsatt like brutal for hardt pressede norske mediehus. Dersom regjeringen hadde valgt å følge sitt opprinnelige forslag til statsbudsjett, ville den vridd kniven rundt i et åpent sår - og strødd litt salt oppå. Frp og Høyre ville kutte 50 millioner i den direkte pressestøtten, innføre lavmoms på både papir- og digitale aviser, og fryse NRK-lisensen på 2014-nivå. Det ville vært det medie-Norge trengte aller minst akkurat nå.
I STEDET signaliserer nå regjeringen, etter sluttforhandlingene og press fra sine støttepartier Venstre og KrF, en forståelse for krisen mediene er inne i, og en erkjennelse av at dersom Norge fortsatt skal en «allsidig og desentralisert» presse, så må dagens modell videreføres. Norge er verdens mest avislesende land - det kan vi være stolte av. Skal vi holde posisjonen er vi avhengige av både av pressestøtte og nullmoms.
FOLKEBLADET - som nummer èn-avis i vårt lokalområde, mottar ikke pressestøtte. Det betyr ikke at vi har en bekymringsløs økonomisk hverdag. I likhet med alle norske mediehus - uten unntak - har vi opplevd en bratt nedoverbakke de siste årene, spesielt eller den «digitale revolusjonen» og det voldsomme inntoget av sosiale medier.
UTFORDRINGENE er mange: Først og fremst handler det om kampen om folks tid. Mens medieforbruket og tidsbruken før handlet om lokalmedier, riksmedier og TV, er nå sosiale medier den store «tidstyven». TV-seeingen går nedover, papiravisene taper terreng måned for måned - og de digitale utgavene våre er i direkte konkurranse med utallige sosiale medier. Ikke bare når de gjelder lesing og tidsbruk, men også annonsekroner. Facebook og Google omsetter allerede for milliardbeløp i Norge, penger som før havnet i de tradisjonelle medienes kasser.
NÅ KJEMPER norske mediehus en intens kamp for å få leserne sine - som det fortsatt er flest av på papir - over på digitale plattformer. Det så du et utslag av i Folkebladet torsdag, da vi viet fire sider av papiravisa, inkludert førstesida, til en digital kampanje.
FLERE AVISER har allerede gått over til såkalte pluss-løsninger, der man tar seg betalt for redaksjonelt stoff også på nett. En slik løsning vil også Folkebladet lansere i 2015. Det er eneste vei å gå; Å ta betalt også for de digitale journalistiske produktene. Utfordringen er at betalingsviljen fortsatt er lavere på nett enn på papir, og det gjelder både annonser og redaksjonelt innhold. Men det går i riktig retning, stadig flere blir digitale abonnenter, og annonsørene blir mer og mer opptatt av å bruke digitale kanaler til å markedsføre seg.
I DENNE voldsomme omstillingen, i medieverden kalt transformasjonen fra papir til digitalt, trenger norske medier støtte fra staten mer enn noen sinne. Slik at vi fortsatt er i stand til å levere redaksjonelle produkter som leserne vil ha og betale for - for å holde seg oppdatert i lokalsamfunnet og rikspolitikken, øke sine kunnskaper, tilfredstille sin nysgjerrighet og la seg underholde. De sosiale medier kan ikke erstatte de tradisjonelle mediene på disse områdene, kanskje bortsett fra punktene om nysgjerrighet og underholdning...
SÅ HVA med papiravisene? De vil leve i mange, mange år framover. Men de vil komme ut sjeldnere, og gradvis erstattes av daglige, oppdaterte digitale aviser som mediehusene tar seg betalt for. Bare slik kan mediehusene overleve, og Norge fortsatt beholde posisjonen som verdens mest avislesende land.
