BUSSTILBUDET i distrikts-Troms står i reell fare for å bli rasert. Aktørene; Cominor, bussjåfører, Troms Fylkestrafikk og fylkespolitikerne, ruller over hverandre i et slags kretsmesterskap i skyldfordeling.
Hva mener du? Si din mening i kommentarfeltet under!
ETT ER sikkert: Krangelen framstår som destruktiv, og bidrar i alle fall ikke til å bevare et busstilbud til å leve med i distriktene. Under fylkestingets samling før jul blir etter alt å dømme Troms Fylkestrafikk foreslått nedlagt. Å tro at det skal løse flokene er som å tro på julenissen.
TROMS FYLKESTRAFIKK har nettopp fått dokumentert i en unersøkelse at selskapet slett ikke drives så lite effektivt som kritikerne påstår, men tvert i mot kommer ut som en av de beste i klassen. Bare to av hundre omsatte kroner går til administrasjon. Da er neppe løsningen å overføre ansvaret for kollektivtransporten til fylkets egen samferdselsetat, i den tro at det vil gi flere busser og bedre rutetilbud i distrikts-Troms.
DE BRUTALE fakta er uansett at Troms Fylkestrafikk bokstavelig talt styrer mot et underskudd på 6,5 millioner kroner i 2014. Selskapet foreslår selv å kutte 13 bussruter som omfatter ruter som kjøres i skoleperioden, pluss 25 ruter i Senja-området. Totalt vil dette gi 12 millioner kroner i gevinst.
MED RENE ORD betyr dette at svært mange bygder i praksis vil sitte igjen uten et busstilbud. Eller som Cominor-direktør Hege Pedersen sier: «Starten på slutten for kollektivtrafikken». Direktør Kurt Bones i Troms Fylkestrafikk svarer at han skjønner at dette vil svi økonomisk for Cominor, men at når det bare er en eller to passasjerer på bussen på enkelte ruter, kan det ikke kalles kollektivtransport lenger.
COMINORS DILEMMA er at rutekuttene ikke betyr at man kan selge busser, si opp sjåfører og spare masse penger. Skolerutene må fortsatt gå. Paradokset er at skolerutene ikke kan ta på andre passasjerer, og kutter man ruter som kan kombineres med skolekjøring betyr det i praksis enda flere kilometer med fullstendig tomme busser.
KANSKJE ER DET i den enden man må starte; Å gjøre regelverk, anbudsprosesser og kontraktsbestemmelser mindre rigide, og heller finne kreative løsninger som kan komme både skolebarn og andre passasjerer i distrikene til gode. Og kanskje må fylkespolitikere som «eiere» av kollektivtransporten i fylket erkjenne at det å kjøre buss i distriktene er svært vanskelig å gjøre lønnsomt.
AT NOEN ruter går med overskudd og andre med underskudd må være en del av pakken og den politiske erkjennelsen for et framtidig kollektivtilbud i Troms. Hvis ikke er framtidsbildet åpenbart: Kollektivtilbudet på Senja og mange andre steder vil i praksis forsvinne. Privatbilen - og i neste omgang kanskje flyttebilen - blir det eneste reelle tilbud.
KLIMA OG MILJØ var fokuset da fylkespolitikerne valgte å bytte ut hurtigbåtene i Troms. Å rasere busstilbudet vil være det stikk motsatte; En miljøpolitikk som styrer i feil retning, og som betyr mer bruk av privatbil, og faktisk også flere tomme busser som legger ned like mange kilometer som i dag fordi skolebarnskjøringen er nødt til å fortsette.
DEBATTEN I fylkestinget før jul bør ikke handle om Troms Fylkestrafikk skal legges ned eller ikke. Det bør bli en overordnet prinsippdebatt om hvilket kollektivtilbud distrikts-Troms skal ha i framttida, og hvor langt man er villig til å gasse på økonomisk. Den bråstoppen som nå er foreslått er ikke til å leve med.
