NORSK FISKERINÆRING er full av paradokser. Oppdretterne håver inn penger, til tross for kritisk miljøfokus og strenge reguleringer. En russisk boikott vil næringa trolig også takle helt fint. Det tradisjonelle hvitfisknæringa derimot, sliter blod økonomisk. Havet koker av fisk, men tallene er blodrøde.
Hva mener du? Skriv i kommentarfeltet under
ELISABETH ASPAKER vil ta grep og se i en helt ny retning. I dag skal fiskeriministeren med adresse Harstad delta på det fiskeripolitiske seminaret under Husøydagan, der ledetrådene for debatten er; ”Står hvitfisknæringa foran et veiskille med ny regjering og politikk? Vil vi nå målet om å bli verdens fremste sjømatnasjon, også på hvitfisk?” En flik av fiskeriministerens svar på disse spørsmålene fikk vi i en artikkel i Dagens Næringsliv tirsdag.
BAKGRUNNEN ER to delrapporter som denne uka ble lagt fram under fiskerimessa i Trondheim. Rapportene fra Universitetet i Tromsø/Nofima og Sintef konkluderer på samme måte; Politikernes strenge regulering av fiskerinæringa er en sterk begrensning på konkurransekraften i et stadig mer internasjonalisert marked. Skal målet med å bli verdensmester på sjømat være mulig å oppnå, må politikerne løsne grepet, konkluderer forskerne - og viser til at næringa i Norge er i en trippelskvis: Den konkurrerer i et knalltøft globalt marked, den produserer under norske betingelser med skyhøyt lønnsnivå, og den er i stor grad politisk regulert og styrt.
FORSKERNE MENER fiskerinæringa må ”integreres internasjonalt”, noe som i praksis betyr at lovverket som regulerer hvem som kan fiske, hvem som kan eie båter, hvem som kan levere fisk og hvem som kan ta imot fisk, må endres og gjøres mindre firkantet. Med andre ord; At en og samme aktør skal ha grep om flere ledd i verdikjeden. En brannfakkel i norsk fiskeripolitikk, og et debattema gjennom flere år. Men med ny regjering, blåblå politikk og en desperat fiskerinæring på nakken, tyder mye på at store endringer er på gang.
FISKERIMINISTER Elisabeth Aspaker møter i dag Ap-nestleder Helga Pedersen og Sps parlamentariske leder Marit Arnstad til debatt, selvsagt med en hel rekke fiskeritopper og ulike aktører i næringa som sekundanter. Felles for dem alle er at de ser næringas voldsomme paradokser og store økonomiske utfordringer. Men de har åpenbart forskjellige svar på hvordan den gordiske knute skal løses opp. Aspaker letter litt på sløret i Dagens Næringsliv; Hun vil slippe det sterke politiske grep om næringa, hun vil fjerne lover, regler og reguleringer - og hun sette et skille mellom store og små aktører.
OM DET BETYR større aktører og mer penger i færre hender, gjenstår å høre og se. Og hva med kystfiskerens framtid?
EN TING MÅ imidlertid både politikere og fiskere være enige om; Hvitfisknæringa ikke ture videre som i dag. Noe må skje, en ny retning må pekes ut. Kanskje får vi se en veiviser på Husøy i dag?
