MENS FREMSKRITTSPARTIET på sentralt hold jubler over gode meningsmålinger og stortrives i regjering, er det splittelse, bitterhet og sure miner som preger fylkespartiet i Troms. Og enda verre står det til lenger ned i rekkene - i lokalpartiet i Lenvik.

Hva mener du? Skriv i kommentarfeltet under!

FREMSKRITTSPARTIET gjorde et godt valg i Lenvik for tre år siden, og fikk inn seks representanter. Ikke minst var det helt sikkert ekstremt tilfredsstillende for det ”evige opposisjonspartiet” å endelig havne i maktposisjon i Lenvik, sammen med Høyre, Senterpartiet og KrF. Men den umiddelbare tilfredsstillelsen ble kortvarig. Samarbeidet sprakk og Sp trakk seg ut. Da Frps egen Kato Løvstad også trakk seg og ble fristilt representant, hadde posisjonen i Lenvik i realiteten mistet makta. Den opprinnelige opposisjonen hadde plutselig flertall.

DET SKULLE BLI verre. Partiets mangeårige frontfigur og politiske ringrev, Louis Edvardsen, meldte seg ut av partiet i en politisk kakofoni som også nådde riksmedia. Bakgrunnen var den årelange konflikten med ekteparet og naboene Line Miriam og Per Sandberg, som toppet seg med Sandbergs bok – og det Edvardsen oppfattet som en manglende reaksjon fra partiet sentralt.

OG DENNE uka forsvant Jan-Inge Bjerke ut av Lenvik Frp, med bakgrunn i det han oppfatter som en ukultur i Troms Frp, også det med utgangspunkt i Sandbergs omstridte bok. Tilbake sitter Frp i Lenvik kommunestyre med tre representanter, og tre ”frittgående”, som Folkebladets jornalist i farta kom til å skrive. Det var faktisk treffende.

FOR LENVIK KOMMUNESTYRE framstår nå mer enn noen sinne som en ustyrlig hønsegård. Maktposisjonen har for lengst mistet styringa, og kommunens fremste politiske organ spriker i alle retninger. Alt kan skje, i alle saker. De tre Frp-representantene kan faktisk hver og èn ”risikere” å havne på vippen i viktige saker og være avgjørende for utfallet. Lederen i Frp, Tonni Nylund, trøster seg med at både Bjerke og Edvardsen forsatt vil være en del av den borgerlige gruppa. Det gjenstår å se hvor langt den trøsten holder når det hardner til politisk.

ALDRI FØR har den politiske retningen i Lenvik framstått mer uforutsigbar. Isolert sett spennende, men med et gjeldsmareritt på èn milliard kroner og Robeklista hengende over seg, er det samarbeid, samhold og politisk kløkt Lenvik kommune trenger. Ikke mer splittelse og politisk taktikkeri.

HVA SÅ MED kommunens tredje største parti, Frp? Det blir tøffe tak framover, og neste års valg kan bli en traumatisk affære for et lokalparti som er så til de grader skakkjørt og splittet.

DET BLIR heller ikke lagt ut noen redningsplanke fra sentralt hold i partiet. Der vil det ikke bli løftet en finger for å løse opp i konfliktene som spesielt Per Sandbergs bok har beskrevet - og forsterket. Fordi Frp er helt avhengig av, og åpenbart spiller på, Per Sandbergs rolle som ”urokråke” og ”løs kanon på dekk”. Sandberg representerer ur-Frp og grunnfjellet i partiet, en motvekt til det ansvarlige og litt ufarlige Frp i regjeringsposisjon.

FRP MÅ, for å overleve som parti, være frekke, provoserende og litt uforutsigbare. Det er krevende å fylle den rollen i regjering. Rollen er tildelt Per Sandberg. Derfor må for eksempel Lenvik Frp rydde opp i eget rot.