Tørkeperioden er over

IMPONERTE Erik Valnes imponerte i debuten i verdenscupen i helga.Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix

Mens kombinert-eventyret i Midt-Troms sakte men sikkert har forlatt regionen, har langrenns-eventyret allerede startet. Og det blir spennende å følge de neste årene.

Knut Løkse Nilssen, sportssjef i Folkebladet
kommentar

16 år etter at Midt-Troms sist hadde en mannlig utøver i verdenscupen i langrenn, har Erik Valnes for alvor bemerket seg i det gjeveste selskapet.

For 10. plassen i prologen i sprinten på Lillehammer er ikke noe annet enn svært imponerende av 21-åringen fra Sørreisa.

Forrige gang en herreutøver markerte seg i verdenscupen i langrenn var da Toralf Heimdal (nåværende ordfører i Bardu) klinket til med andreplass i sprinten i Holmenkollen i 2001. Heimdal hospiterte med sprintlandslaget påfølgende sesong, og tok poeng i en sprint i Asiago. Men sesongen ble tung og mer så vi ikke til Heimdal i det gjeveste selskapet.


– Dette var en artig opplevelse

Erik Valnes (21) var fornøyd med debuten i verdenscupen, til tross for at kvartfinalen ikke gikk helt som forventet.

Siden da har det vært en lang tørkeperiode fra Midt-Troms i langrenns-sirkuset. De seneste årene har Bardu-jenta Lovise Heimdal og Øverbygd-jenta Merete Myrseth fått sine sjanser i verdenscupen. Heimdal kan også vise til bronsemedalje i U23-VM.

All respekt til jentene, men ingen av dem har vært i nærheten av å levere noe like tøft som det Erik Valnes gjorde i helgen. 10. plass som debutant i en knalltøff sprint-løype på Lillehammer, det er rett og slett helt rått.

Det er ingen tvil om at både Lovise Heimdal og Merete Myrseth er to jenter vi vil få se flere ganger i verdenscupen. Og med en fremadstormende Erik Valnes blant herrene skal man langt tilbake i tid for å finne en like lys langrenns-fremtid enn den man ser nå i Midt-Troms.

For bak de ferske seniorene hevder juniorene seg gang på gang i norgestoppen. Og er man en toppløper i Norge, er man en toppløper internasjonalt. Så enkelt er det. Men nåløyene er mange og trange. Først må man ta steget fra junior til senior. Og deretter må man ta steget internasjonalt. Der er vi ikke ennå, men helgens knallsterke prestasjon av Valnes vitner om at vi er på god vei dit.


Tapetserte pallen i sesongåpningen

Langrennssesongen er igang for fullt også lokalt. Utøverne fra Midt-Troms viste styrke i Nordreisa.

Tidligere var sprint-konkurransene for de med ekstrem hurtighet i kroppen. Men i nyere tid har det vært en dreining til også å handle om å ha kapasitet. Der har Valnes naturlig nok mer å gå på. De taktiske valgene vil også komme etter hvert. Det var nok begge de to tingene som felte Valnes i kvartfinalen og som sørget for at det til slutt ble 27. plass. Men derfor er det desto større grunn til å ha forventninger til sesongene som kommer.

For det er ikke nå verken Valnes, Heimdal, Myrseth eller noen av de mange sterke juniorene skal slå gjennom. I et intervju med undertegnede i NM i Tromsø i 2016 uttalte Valnes selv at det er når han nærmer seg 27-årsalderen at han skal være i toppen internasjonalt. Det er seks år til.

Han har beina godt plantet på jorda og er ydmyk. Han har en plan for karrieren og har kunnskapen om hvordan han skal nå målene. Men han har også bein i nesa. Mange hadde nok fått nervøsiteten langt opp etter ørene om de hadde stått på startstreken i sitt aller første verdenscuprenn, men ikke Valnes. Han var ikke redd for å si på forhånd at han skulle være med å prege prologen. Og han leverte så til de grader.

Mens kombinert-eventyret i Midt-Troms sakte men sikkert har forlatt regionen, har langrenns-eventyret allerede startet. Og det blir spennende å følge de neste årene.