Et trykk på pauseknappen

Foto: Trond Sandnes (tegning)

Det er vanskelig å se at forliket som ble gjort i utenriks- og forsvarskomiteen har bidratt til å besvare de mange ubesvarte spørsmålene som henger i luften.

Jan Erik Bergstad, journalist Bardufoss-kontoret
kommentar

Det sprettes ikke champagne og det jubles ikke, verken militært eller sivilt. Landmaktforliket i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget inngir ikke til det. Ja, det flere positive elementer i avtalen. Utgangspunktet i langtidsplanen for Forsvaret og landmaktutredningen var langt verre. Det er bra at Hæren får tilført leide stridsvogner i 2019, flere år før nye moderniserte vogner skal være på plass. Det er bra at 2. bataljon og trusselen om nedleggelsen i form av en mobiliseringsbataljon er utsatt.


Full forvirring rundt helikoptrene på Bardufoss

VG melder at Høyre gir etter for press i helikoptersaken.

Det er bra at Bardufoss flystasjon skal videreutvikles som base med egen ledelse, budsjett og resultatansvar og det er bra at komiteen innstiller på at Stortinget skal be regjeringen legge til grunn en delt helikopterløsning mellom Bardufoss og Rygge.

Det er bra at Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2018 legge fram et opplegg som sikrer dedikert helikopterstøtte til Hæren. Det er også bra at Heimevernet skal sikres 40.000 soldater inkludert områdestruktur og innsatsstyrker. Det er bra for norges forsvarsevne.


Går for delt helikopter-løsning

Regjeringspartiene og Ap vil legge fram et forslag som går på delt helikopterløsning mellom Bardufoss og Rygge.

Men her stopper det som er bra. Går man dypere inn i forliket ligner det mer og mer uthaling av tid. Hva betyr alt dette? Hvor mange stridsvogner skal egentlig leies inn? Hva betyr egentlig delt helikopterløsning mellom Bardufoss og Rygge? Og ikke minst: Hva betyr «muligheten for alternativ supplerende kapasitet» som det står i punktet om helikopter. Jo, det betyr innleie av sivile helikopter. Regjeringen tviholder fortsatt på at sivile helikopter skal kunne gå inn å være en fullverdig erstatning for dagens Bell 412 og helikoptermannskapene. Argumentet er tuftet på militærfaglige råd. Det er totalt ubegripelig at man militærfaglig kan gå god for at sivilt innleide helikopter skal kunne erstatte Bell-helikoptrene og mannskapenes operative drift. Mannskaper som trener hver eneste dag på å måtte delta i krig og konflikter.

Her er avtalepunktene i forsvarsforliket

Regjeringspartiene og Ap er enige.

Er det så at sivile bare kan overta tjenesten uten øving og trening? Et eksempel: Da 339-skvadronen deltok i Afghanistan trengte skvadronen en ekstra pilot. Det tok den svært godt trente piloten opp mot ett og et halvt år å konvertere over, og være fullt operativ på, Bell 412s operasjoner. En pilot på Kystvaktas NH90-helikopter som flydde Bell 412 for fem år siden trenger et år for å bli sjekket ut på ny. I dag trener 339-skvadronen en hel vintersesong sammen med Hæren for å bli utsjekket på nattflyging, og dette må holdes ved like hele tiden. Det må sivile piloter sjekkes ut på, og trene på. I dag har sivile piloter 500 fot som minste flyhøyde. 339-skvadronens piloter har 100 fot (30 meter) på natt og 50 fot (15 meter) på dag. Dette må sivile piloter sjekkes ut på, og trene på. Det tar tid og det koster mye penger. Sivile helikopter må utstyres for å kunne fly på natt. De må ha radiossamband med mannskaper på bakken, de må ha systemer som ser missiler som kan ramme dem og de må ha radarvarsler. Og nattbriller for å fly på natt. For å nevne noe.

Taktskifte i landmakten

Landmaktforliket viser et taktskifte i riktig retning, men ellers viser forliket en utstrakt vegring mot klare beslutninger.

Vi snakker ikke om å overta Bell-helikoptrene, men deres operative kapasitet. Denne kapasiteten skal sivile kapasiteter overta? Dette kommer til å koste massevis av tid og penger. Så er spørsmålet om hvilke sivile helikopter som egner seg til å overta for Bell 412. Svaret er svært få, om noen. Dette bidrar ikke til den økte kampkraften som regjeringen er ute etter. Det vil også koste langt mer enn det regjeringen vil «spare» på å flytte alt til Rygge.

Forstår ikke regjeringen hva dette innebærer av trening og utrustning? Tror regjeringen at dagens Bell 412-piloter opptrer som busssjåfører for Brigade Nord?


- Må slutte med tullpratet om sivile helikopter

Mye av det som fremkommer i landmaktforliket er positivt, men argumentene om sivil helikopterstøtte på snarest opphøre.

Stortinget ber regjeringen finne rom for forsvarsforliket i revidert nasjonalbudsjett til neste vår. Det er ingen tradisjon for at det gjøres store budsjettmessige inngrep i revidert budsjett. Store budsjettutgifter krever inntjening andre steder. Det er krevende. Skal det hentes inn i forsvarsbudsjettet? Det er vanskelig å se at forliket som ble gjort i utenriks- og forsvarskomiteen har bidratt til å besvare de mange ubesvarte spørsmålene som henger i luften. Det har heller bidratt til å skape nye.