«Vi syns nok at det går førr langt. Men kan ta både slagan og slitet. Bare hurtigruta går»

Synger Halvdan Sivertsen på sitt album «Kjærlighetslandet». Nå står slaget om vårt mest kjente varemerke i nord — hurtigruta. Og det er nok mer slit enn kjærlighet for aktørene. Spillet går høyt, og kan ende med kollaps. Men til syvende og sist er det viktigste at hurtigruta går. For vi vet hvor mye det betyr at hurtigruta går — for Finnsnes, for Midt-Troms, for hele kysten fra Bergen til Hammerfest.

Anbudet for kystruta mellom Bergen og Kirkenes er ute på anbud. På forunderlig vis har samferdselsdepartementet funnet det fornuftig å dele i tre. Dermed kan det faktisk bli inntil tre rederier som deler oppdraget. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen vil ha statens utgifter ned i den omstridte hurtigruteavtalen, og vil ha flere aktører på banen.

Hurtigruten AS misliker åpenbart innretningen på den nye anbudsrunden, som løper fra 2020, og spesielt at den er kuttet opp i tre deler. Hurtigruten AS svarer litt småfurtent med at man vurderer å ikke søke på anbudet, men seile uansett. Det vil i så fall bety at anløp kuttes, fordi man ikke kan ta med lokalpassasjerer og gods. Da snakker vi om et rent turistskip. Dessuten eier Hurtigruten AS sitt eget navn, et meget sterkt kort som de selvsagt vil holde på, og aldri kaste. «Hurtigbåten» eller «Snøggruta» blir liksom ikke det samme for andre aktører som skulle ta over...

For Hurtigruten AS utgjør avtalen med staten ca. ti prosent av omsetningen. Cruisetrafikken til Arktis, Antarktis, Island og Grønland — og selvsagt grunnmuren Bergen-Kirkenes — er de viktigste inntektskilder av en omsetning på 4,4 milliarder kroner.

Men hva risikerer vi nå, hvis Hurtigruten AS dropper anbudet, eller søker og taper? Hurtigruten AS vil uansett seile langs norskekysten, og være en viktig aktør i kampen om cruiseturistene. Men et anløpssted som Finnsnes står i stor fare for å bli kuttet ut. Når Hurtigruten AS slipper å bry seg med anløp av 34 havner, lokaltrafikk og gods, er det anløp som Bodø, Svolvær, Tromsø, Honningsvåg (Nordkapp) og kanskje Kirkenes som vil friste mest.

Hva med andre rederier kommer på banen? Å bare leve av avtalen med staten, lokaltrafikk, gods — og en knallsterk konkurrent i Hurtigruten AS om cruiseturistene — er et utgangspunkt som vil skremme vettet av ethvert rederi som ønsker å seile i økonomisk smult farvann. Her lukter det grunnstøting lang lei. Det kan umulig lønne seg.

Hurtigruten AS spiller høyt, og rederiet spiller taktisk. Og mye kan tyde på at samferdselsministeren, i sin iver etter å «røske opp» i hurtigruteavtalen og det kritikere oppfatter som en monopolsituasjon i Norge, kan være i ferd med å male seg opp i et hjørne. Slik ståa er nå, framstår Hurtigruten AS som den eneste aktør som kan innfri kravet om anløp i 34 havner, og samtidig tjene greit med penger.

Spillet vil fortsette fram til fristen for å søke på anbudet er 3. januar. Håpet må være at Hurtigruten AS manner seg opp og tar kampen. Det viktigste er tross alt at hurtigruta går.

hurtigruten Foto: Trond Sandnes (tegning)