På få år har Finnsnes i Fest gått fra å være nesten avleggs, til å snu byen på hodet i en uke. Konsertene har lokka folk bort fra rødvinsdunken hjemme, og ned til Finnsnes sentrum i strie strømmer. Fra år til år blir det stadig flere arrangement og mer liv i gatene. Festivalen har gått fra å være en uke med tivoli og med litt ekstra kjentfolk ute på byen fredag og lørdag, til å bli en ekte folkefest.

Matmarked, salgsboder, rekeaften og dans, er noen få av mange arrangement som har fått fart på Finnsnes. Adrenalindagen, som har sikta mot ungdommen, har dekka opp en gruppe som nok har falt mellom to stoler. For en barneby er det litt i knappeste laget at ungdommen har hatt en konsert, i tillegg til tivoliet da. Oppmøte på denne dagen tyder på at man har truffet godt med initiativet.

Adrenalindagen er en av mange arrangement som har skapt liv i Storgata. Finnsnes i Fest viser hva som kunne vært med en gågate i sentrum. Å tro at det hadde vært i nærheten av like mye liv ellers i året, er urealistisk. Selv de største byene i Norge sliter med at gågatene er døde store deler av døgnet, uten at det gjør gågatene mindre verdifulle for byene. At det hadde løfta bybildet er det ikke mange som vil bestride. Gågate er per i dag en fjern drøm. Ringveien er dårlig egna til å ta unna all trafikken, og området veien ligger i er i trangeste laget for å bli en ny hovedvei. Dette argumentet burde gi vann på mølla for tunnel.

All ære til ildsjelene som har fått alle arrangementene på plass. Man skal ikke legge frivillige som jobber gratis dag og natt, for at andre skal kunne kose seg. Uten disse hadde Finnsnes i Fest vært en uke på tivoli og en trubadur på Pinne. Jeg vil understreke at både trubadurer og tivoli er bra ting, men de skaper ikke akkurat noe folkefest.

Erfaringsmessig blir det fort litt kø på de største arrangementene. Slik blir det med mye folk, og ferske folk i baren. Alternativet hadde vært en festival med heller glissent oppmøte. Den tanken bør gjøre det litt lettere å akseptere noen minutter uten ei pils i hånda. Å kjefte på folk som jobber frivillig for å gi andre en fin kveld, tryller ikke bort noen køer, snarere tvert om.

Folkebladet mottar hvert år henvendelser som spør om vi har blitt en ren festivalavis. Samtidig mottar vi klager på at vi ikke har vært på arrangementer under Finnsnes i Fest. At kritikken kommer fra begge sidene, tyder på at man avisa ikke er helt på bærtur. Dessuten, positiv omtale av et arrangement gjør ikke andre mindre verdifull. Finnsnes i Fest er tross alt et av de arrangementene i vårt dekningsområde med klart størst oppmøte. Klart det er mange som vil lese om det da.

Når Finnsnes i Fest en gang har blitt så stort, blir risikoen dersom folk svikter desto større. Å utvide tilbudet litt og litt for hvert år, gjør at man får prøvd seg frem på hva som fungerer. Det er derfor alltid spennende når festivalprogrammet slippes, da det stort sett hvert år dukker opp nye punkter. Et av de nye punktene som virkelig slo an, var standup show på festivalens åpning, som trakk fullt hus. Mange håper på en reprise av dette neste år.

Mens denne kommentaren skrives er lydprøvene til fredagens konsert godt i gang. Den største økonomiske risikoen for Finnsnes i Fest er nødvendigvis de største konsertene, hvor man har hyra inn artister fra både inn- og utland. Man vet aldri hva som slår an og trekker folk ut. Festivalkomiteen må bare kjenne på magefølelsen. Skal man bedømme ut fra tidligere års publikumstall, er ikke denne helt borti natta.

Til slutt er det bare å håpe at folk finner veien ned til hovedteltet i helga. Det er slike arrangementer er det som skaper en levende by.