Mange unge håpefulle fikk denne uka beskjed om hvor de har fått studieplass. Det betyr at de om noen korte uker pakker ned livet sitt, og forlater mammas selvoppfyllende kjøleskap. For mange blir studieplassen enveisbillett bort fra hjemplassen. I Midt-Troms er man ikke flinke nok til å lokke studentene hjem igjen. Områdene som lykkes i å lokke til seg de kloke hodene, vil trolig rykke fra stedene som faller igjennom her.
Verden blir et sted hvor det stadig settes høyere krav til kompetanse. Fremtidens arbeidsliv krever stadig mer utdannelse, enten dette er høyere utdanning eller fagkompetanse. De lærde enes om at en stor del av dagens arbeidsplasser uten krav til formell utdannelse, vil gå inn i historiebøkene. Et eksempel er butikkmedarbeidere, som i fremtiden trolig blir en kuriositet, sammen med yrker telefonsentrene hvor du ble satt over til personen du ville snakke med.
Befolkninga i Midt-Troms eldes i høyt tempo. Denne utviklinga blir ikke snillere av at studentene i for liten grad venter snuten tilbake. Hvem skal jobbe når alle har gått av med pensjon? Om ikke annet har robotene tatt over mange av dagens jobber. Gamlingene og robotene høres samtidig ikke ut som en fremtid å trakte etter.
Når eldrebølgen skylder over Midt-Troms, og stadig flere blir pleietrengende, er det ingenting som kan erstatte varme hender i helsevesenet. Allerede i dag sliter man å trekke til seg personene helsevesenet trenger. Det samme problemet med å få den kompetansen de trenger, rapporterer også næringslivet i hele landsdelen om.
Det er lett å peke på problemet. Å klekke ut løsninger er en helt annen sak. Studiesentrene og internettbaserte utdanninger har gitt sårt tiltrengt kompetanse. Vekstnæring nummer en for tida i senjaområdet, er sjømatnæringa. Sjømatnæringa blir stadig tørstere etter kompetanse. Når Sjømatparken start ferdig på Finnsnes, vil dette være fyrtårn for potensielle tilflyttere og arbeidstakere. Det er denne typen offensive satsninger, som vil gjøre regionen til et attraktivt arbeidsområde. Folk trekker folk, enten det gjelder uteplasser, konserter eller fagmiljø.
Arbeidsmarkedet og arbeidstakere er litt som gåta om hva som kom først av høna og egget. Uten jobber kommer ikke arbeidstakerne, og uten arbeidstakere kommer ikke jobbene. Dette gjør at man kan komme i en god sirkel, der positiv utvikling avlaer nye satsninger, eller en ond sirkel, hvor nedleggelser fostrer ytterligere tilbakegang.
Studentene blir bortskjemte på et rikt kulturliv, flere utplasser å velge i og et fungerende kollektivtilbud i byene. Dette setter stadig større krav til at også vi her i distriktene har et attraktivt tilbud. Også her får man et selvforsterkende mønster. Et eksempel er kollektivtilbud, der få personer tar bussene fordi de sjeldent går, og bussene går sjeldent fordi ingen tar bussene. Det samme gjelder konserter, utesteder og så videre. Å lokke flere studenter, og andre til området, av avgjørende for om samfunnet forøvrig havner i en god eller ond sirkel.
Barnebysatsninga til Lenvik kommune er et eksempel på hvordan man kan gjøre seg attraktiv for unge. Man kan være uenige i de enkelte tiltakene som er gjort. At perioden etter endt studietid er en tid hvor mange starter med reproduksjon, er derimot ikke omdiskutert. Da kan man spørre om man vil starte familie et sted med full barnehagedekning og fleksibelt opptak, eller et sted med falleferdige barnehager og opptak en gang i året.
Alt i alt skjer det mye positivt i både samfunnet og næringslivet i Midt-Troms. Samtidig er fremgangen til nå et resultat av de som er og har vært yrkesaktive fram til i dag. Fremtida på den andre siden avgjøres av de som er yrkesaktive i fremtida, nemlig studentene.
