Tirsdag kom beskjeden. Heimly mottak på Finnsnes og asylmottaket for enslige mindreårige i Målselv blir fra 1. september lagt ned. Bare på Finnsnes betyr det at 140 beboere må flyttes. Hvor de flyttes har vi så langt ikke kjennskap til, og det er bare å anta at beboerne selv ikke har noen anelse om hvor de vil ende opp i fremtiden. Årsaken til nedleggelsen er at det kommer færre asylsøkere til landet og behovet for plasser er blitt mindre. Dette er i og for seg en rimelig forklaring, men en fattig trøst for de som blir rammet av disse to nedleggelsene. Ikke bare de ansatte som mest sannsynlig blir uten jobb, men også beboerne.
På Heimly er det asylsøkere som har bodd der i årevis. I Folkebladet i dag kan du lese om Aretha (8) og Kia (11). De vet ikke om noe annet hjem enn nettopp Heimly. De har vokst opp på Finnsnes, gått på skole på Finnsnes og har alle sine venner på Finnsnes. De er med andre ord like norske som alle andre som er født og oppvokst på Finnsnes. For meg blir det nesten ubegripelig. Mennesker som ikke har så mye fra før ender nå opp med mindre. Joda, jeg vet at de blir omplassert til andre mottak, men det er nå en gang slik at der man har slått røtter er den plassen man kaller hjemme.
De ansatte på Heimly, som Folkebladet har snakket med, er ikke uventet i sjokk over beskjeden, selv om de har sett trenden. Mottaksleder Marita Thomassen sier at det ikke helt har gått opp for dem at nedleggelsen blir en realitet. Hun er heller ikke sikker på hva som skjer med de ni ansatte. Dette er ansatte som sitter på en unik kompetanse som de har opparbeidet seg over år.
Siden 2002 har mottaket på Finnsnes sørget for at asylsøkere på flukt fra sine egne hjemland har fått et hjem. Fått et trygt sted å være og blitt tatt vare på. Dette er noe de fleste av oss tar som en selvfølge, men for de som ikke har fått det med seg så er det ingen selvfølge. Selv i 2017 er det mennesker som er på flukt fra sine hjemland på grunn av blant annet krig og forfølgelse. Det er utenfor min fatteevne hvordan det er. Uten sammenligning for øvrig går de nok en gang en uviss fremtid i møte.
Vi som bor på Finnsnes har i 15 år vært vant til et flerkulturellt bybilde. – Mangfoldet har gitt oss mer enn den økonomiske gevinsten, sier Arbeiderpartipolitiker Kay Erling Ludviksen til Folkebladet. Han er en av mange som mener det er trist at det nå skal legges ned. Det er det umulig å være uenig i. Samtidig vil nedleggelsen få en økonomisk konsekvens for Lenvik kommune. Hvor stor denne blir er det ingen som kan svare på ennå.
Det vi ikke må glemme er at de som har bodd på Heimly i løpet av de siste årene har benyttet seg av alle de tilbudene som er i området. Både skoler, barnehager, næringsliv og frivillige organisasjoner kommer nok til å merke nedleggelsen. Hva med Senter for læring og integrering? Hva med Frivilligsentralen? Vil disse bestå i dagens form eller vil de måtte redusere drifta. Skulle det skje vil kanskje flere arbeidplasser ryke. Nedleggelsen av Heimly kommer til å få mange konsekvenser. Dette vil vi nok i både større og mindre grad oppdage i tiden fremover.
At kommunen kan tape millioner av kroner på denne nedleggelsen blir ingenting i forhold til det menneskelige aspektet. For det er til syvende og sist menneskene det dreier seg om. Dette er mennesker som deg og meg. De har samme behov som oss, bare en litt annen ballast og litt flere fargepigmenter i huden. Ingen må komme å fortelle meg at de ikke hadde blitt bekymret og redd hvis de hadde havnet i samme situasjon.
Jeg er sikker på at de som nå får røttene røsket opp, vil på ny bli integrert. Men det er en stor jobb som må gjøres. En jobb vi har gjort på Finnsnes i 15 år.
Medmenneskelighet er nøkkelen til andres trygghet.
