FREDAG I FORRIGE uke kom det hittil klareste svaret fra forsvarsministeren på at Rygge og ikke Bardufoss skal huse framtidens hovedbase for helikopter.

DET VAR PÅ tide, selv om svaret er nedslående for Bardufoss. Dette viktige spørsmålet kunne ikke lenger leve med kaoset og forvirringen som har rådet i lang tid. Senterpartiet har lagt ned en heroisk innsats for å etterprøve regjeringens behandling, eller kanskje snarere mangel på behandling, når det gjelder spørsmålet om hovedbasen for helikopter. Forsvarsministeren har hele tiden nektet å ta ordet hovedbase i sin munn, og hun har sett helt bort fra Stortingsvedtakene fra 2008 og 2012 om at Bardufoss skal være hovedbase for Forsvarets helikoptervirksomhet.

MEN ALL STØYEN har hatt liten virkning. Tross utallige framstøt, representantforslag og milevis med gode, faglige og innsiktsfulle innspill er situasjonen uforandret. Bell-helikoptrene forlater Bardufoss og lander på Rygge.

DET ENESTE SOM nå ligger i bunn er Aps lovnad om at Bardufoss fortsatt skal ha en base med hærhelikopter. Hva den skal inneholde er fortsatt uklart.

NÅ ER TIDEN inne til å tenke nytt og alternativt. Livet etter Bell-helikoptrene på Bardufoss må planlegges og utformes. Det er allerede i gang. Gjennom tre artikler i Folkebladet kommer det fram at tenkingen rundt flyplassen er i ferd med å endres. Den gode og trygge soveputen som Forsvaret har representert gjennom flere tiår står i fare for å bli rykket unna hodene til politikere og andre sentrale aktører, både lokalt, regionalt og på fylkesnivå. Stortingsvedtakene i 2008 og 2012 som stadfestet Bardufoss som hovedbase for Forsvarets helikoptervirksomhet førte ikke til utvikling, verken militært eller sivilt. Det førte paradoksalt nok til at soveputen ble mykere og mer behagelig. Slaget var vunnet.

NEI, SLAGET VAR i realiteten tapt den dagen i 2012 da stortingsvedtaket kom. For mens kreftene i Østfold jobbet iherdig videre sovnet lokale politikerne i Målselv, regionale politikere i Midt-Troms og fylkespolitikerne. Den gavepakken som Bardufoss lufthavn og hovedbasen for helikopter var ble ikke utnyttet.

DERFOR ER DET gledelig å se at det nå tas tak. Det finske storkonsernet Patria har landet vedlikeholdskontrakten på Forsvarets NH90-helikopter. Vedlikeholdet skal skje på Bardufoss og har en verdi på rundt 100 millioner kroner over tre år. Storegga Entreprenør skal bygge en hangar til Patria med en kostnadsramme på 70-100 millioner kroner.

I GÅR KUNNE Folkebladet melde at Målselv kommune og Sjømatklynge Senja jobber med planer om å gjøre Bardufoss lufthavn til eksport-flyplass for sjømat.

I DISSE TO sakene ligger det potensial til en fortsatt bærekraftig flyplass, uavhengig av om hovedbasen blir eller drar. Kontrakten Patria har fått har allerede begynt å gi ringvirkninger i form av nye ansettelser, og i følge Patrias norske sjef er konsernet kommet til Bardufoss for å bli.

PATRIAS EKSPANSJON VIL komme resten av fagmiljøet langs stripa til gode. Det er åpenbart at flymekaniker- og avionikklinja på Bardufoss videregående skole vil kunne dra synergi til Patria, ikke minst på faglig påfyll og utvikling i utdanningsperioden, og kanskje fast ansettelse etter endt utdannelse. I tillegg ligger pilotutdanningen til Universitetet i Tromsø, norges arktiske universitet, UTSA, og Luftforsvarets flygerskole der. Dette er et miljø som bærer i seg et stort potensial til å utvikles til en tungt og slagkraftig fagmiljø innen flyfag som er unikt i landsmålestokk. Og like viktig: Det kan dukke opp ny næringsvirksomhet i kjølvannet av Patrias kontrakt.

DET BETINGER SELVSAGT at politikerne på lokalt, regionalt og fylkesnivå kjenner sitt ansvar og setter full gass i forhold til den tenkingen som nå er lansert. Ikke minst gjelder dette fylkespolitikerne, som i mindre grad har engasjert seg rundt utviklingen på Bardufoss lufthavn.

SPENNENDE ER DET også på sjømatsiden. Bardufoss som eksport-flyplass for sjømat har mye spennende i seg. Ikke bare kan flyplassen gjøre sjømat fra Midt-Troms mer attraktiv i form av raskere tilgang til kontinentet, men vi trenger ikke stoppe i Midt-Troms. Eksporttanken kan utvides til å gjelde andre deler av Troms og Nord-Norge. Fordi det er kortere fra Lofoten og Vesterålen, og fra Finnmark, til Bardufoss enn å frakte hvitfisk, reker og oppdrettslaks den lange veien til Oslo med trailer.

GROVT SETT TAS det ut 100.000 tonn villfanget fisk, 100.000 tonn oppdrettsfisk og 6.000 tonn reker i året i Midt-Troms, og regionen står for omlag 50 prosent av sjømatproduksjonen i Troms.

Det eksporteres sjømat for omlag seks milliarder kroner årlig i Midt-Troms.

Seks milliarder gode grunner for å etablere Bardufoss lufthavn som eksport-flyplass for sjømat.