Kommunene i Midt-Troms må få fortgang i arbeidet med å lage et fornuftig løypenett for snøskutere. Konfliktnivået øker år for år, og vil aldri dempes før et løypenett er på plass og begge parter kan bli sånn passelig fornøyd.

For her snakker vi virkelig om to parter som står steilt mot hverandre. Det finnes knapt noe tilsvarende tema hvor diskusjonen er så svart/hvitt, og så opphetet og engasjert. Enten er man voldsomt for snøskuter, og gjerne fri ferdsel, eller så er man hundre prosent mot, og helst forbud. Og man kan nesten stille klokka etter når diskusjonen topper seg, år etter år: Rett før påske. Da eksploderer sosiale medier, leserinnleggene flommer inn — og i år kjørte til og med skuterentusiastene i protesttog.

Slik vil det fortsette. For her gir ingen ved dørene, verken skuterkjørere eller de som søker fjellets ro overalt, til enhver tid. Løsningen ligger i dagen, men vil aldri tilfredsstille de mest ekstreme tilhengere og motstandere fullt ut: Avgrensede skuterløyper for rekreasjonskjøring, men samtidig et løypenett som gjør det mulig å krysse kommunegrenser, og få en opplevelse av vann, skog og fjell som gir mening.

Kommunene har med stortingsflertallet i ryggen denne muligheten i dag. Men lovverket er langt fra tilpasset dagens realiteter, og fylkesmennene som skal drive kontroll og håndheve lovene tolker bestemmelsene på ulike måter. Flere kommuner har fått avslag på etablering av skuterløyper, på grunn av det i alle fall skutertilhengerne oppfatter som veldig streng tolkning av lover og forskrifter.

Men samtidig som det må gjøres et oppryddingsarbeid og klargjøring av lover, forskrifter og grunnlaget for dispensasjoner, må holdningene endres. Og her er det først og fremst skuterfolket som må gå i seg selv. Det største problemet er ulovlig kjøring. Her ødelegger svært få for de mange, ikke minst med livsfarlig villmannskjøring. Og skuterfolket må ha respekt for lover og forskrifter - og de som håndhever dem, enten det er Statens Naturoppsyn eller politiet. Hvis ikke den ulovlige kjøringa kommer under kontroll, vil skuterfolket aldri få sympati vinne fram i kampen for mer rekreaksjonskjøring.

Straffenivået er høyt for ulovlig kjøring i dag. Folkebladets førstesideoppslag onsdag før påske, om at det er «Dyrere å bli tatt for snøskuterkjøring enn å banke kjerringa», har vakt mange ulike reaksjoner. Det konkrete eksempelet var at en mann som slengte kona i veggen fikk 6.000 kroner i bot, mens en som kjørte skuter ulovlig fikk 10.000 i bot. Men det er vel heller slik at bøtenivået for både vold og overgrep er for lavt, enn at det er for høyt for ulovlig skuterkjøring.

Det er en vanskelig balansegang å tilfredsstille både de som vil nyte naturens ro, alltid og overalt, og de som vil ha fri flyt og herlige opplevelser på skuter. Løsningen er å «dele naturen» mellom seg, få bukt med ulovlig kjøring og samtidig akseptere at det utøves både nyttekjøring og ikke minst rekreasjonskjøring for bevegelseshemmede.

Men det betinger at staten, fylkesmennene og kommunene spiller på lag og tar jobben med å tilrettelegge løypenett på alvor. Å utsette denne politiske prosesssen i frykt for konflikter og bråk, vil bare utløse enda større motsetninger.