Det viktigste er å være varsom

Foto: Trond Sandnes (tegning)

Snøskred
  • I Norge er det fra historisk tid registrert omkring 1.500 snøskred-ulykker med til sammen over 2.150 omkomne.
  • Største tetthet av store skred er det i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Troms.
  • Hvert år omkommer gjennomsnittlig tre til fem personer i Norge i snøskred.
kommentar

Sjelden har det vært viktigere enn nå å minne hverandre om å være varsom i fjellet.

Bare for ei uke siden var faregraden for snøskred i vårt fylke så høy som den kan bli. Det lyste rødt merket med «Stor» på varsom.no sin nettside. Heldigvis er skredfaren gått litt ned nå inn mot påske, fra «stor» via «betydelig» til «moderat», men det er fortsatt full vinter i fjellet med påfyll av nysnø og mye vind. Så det er fortsatt all grunn til å være ytterst forsiktig, advarer skredekspertene.

Snøskred utløser ufattelige krefter. Det var vi sett utallige ganger, og vi så det sist ved ulykka på Lyngseidet for vel to uker siden der èn skiløper omkom og tre berget livet ved et under. Og vi så det i Lavangsdalen ved Sarasteinen forrige uke. Nøyaktig på stedet der det er bygd opp digre skredvoller, gikk det enorme raset i 200 meters bredde. Jeg kjørte gjennom Lavangsdalen denne uka, fem dager etter raset. Det var et sterkt syn.

Det er åpenbart at de enorme skredvollene berget liv. Tre biler og fem personer ble tatt av raset. Snøen lå i to meters høyde over veibanen. Uten skredvollene ville snømengdene over veien vært enorme, og utfallet fatalt. Å se veggen av snø inn mot en skredsikret vei forteller alt om hvilke krefter som har vært i sving, og hvilke kollosale mengder snø et slikt skred tar med seg. Skremmende, rett og slett.

Egentlig burde et slikt skred, så synlig og tilgjengelig, vært gjenstand for ekskursjoner for skoleelever, studenter og andre som ferdes i fjellet. Det ville gitt uutslettelig kunnskap om at man aldri må undervurdere naturkreftene, aldri må ta sjanser — og at man egentlig aldri kan være for forsiktig. Det har vi også sett tidligere; at skred kan komme fullstendig uventet, og at også erfarne fjellfolk kan rammes.

Samtidig vet vi at krevende toppturer blir stadig mer populært. Fjelltopper og terreng som «før i tida» aldri ble utfordret, blir nå tatt i bruk av opplevelseshungrige skiløpere. De som selger sportsutstyr opplever et enormt salg av topptur-utstyr, i så stor grad at det er ventelister. Skredutstyr, som søkestang, skredsøker og spade, er derimot ingen stor salgssuksess. Akkurat det bør være gjenstand for ettertanke.

Et annet tankekors: Når svært mange av oss nå legger ut på biltur til hytta, kjører vi langs rasutsatte veier. Troms fylke er blant de fire mest skredutsatte i Norge. Denne uka ble Nasjonal Transportplan for årene 2018-2029 lagt fram. Fortsatt skal det pøses inn penger på rassikring, men det blir aldri nok, og alt for lite av den samlede potten er øremerket skredsikring.

Selvsagt er det en umulig oppgave å gardere seg hundre prosent mot skred i et fylke som Troms. Men viktige grep og livreddende tiltak kan gjøres, som skredoverbygg, skredvoller, andre sikringstiltak, tunneller og nye veiløsninger i mindre skredutsatt terreng. Det er ikke minst skredvollene i Lavangsdalen og mange av skredoverbyggene på Senjaveiene bevis på.

Men til syvende og sist er det èn ting som gjelder, enten man kjører bil, går på ski, truger eller kjører snøskuter: Vær varsom!