Tiden er inne for å komme på banen: I den litt udefinerbare nordområdesatsingen er jernbane det mest konkrete, håndfaste og framtidsrettede prosjektet vi nå kan gå i gang med.

Folkebladet har historisk sett vært avventende på lederplass, både til ideen om Nord-Norgebanen (Fauske-Tromsø) og Tromsbanen (Narvik-Tromsø). Årsaken er nok litt Erna Solbergsk: Det bor ikke folk nok i Nord-Norge til at dette enorme prosjektet skal bli samfunnsøkonomisk lønnsomt. Og det er viktigere å satse på en massiv opprusting og utbygging av veinettet. Men tidene forandrer seg.

Og poenget: Det føles utrygt. Spesielt på vinterstid. Å stå i kø i snøstorm på vei opp mot kraftverket ved Kobbelv, fordi et vogntog har sakset, er en grusom følelse. Å stoppe bilen i en «whiteout» og frykte at et vogntog skal komme dundrende mot deg, er enda verre. Nord-Norge og nordnorske veier, tunneller og ferger er ikke dimensjonert for den formidable økninga vi ser i tungtrafikken. Noe må gjøres. Å bygge ut veinettet er utopisk. Å bygge jernbane er mulig.

Kostnadene for Nord-Norgebanen blir enorme. Det vet vi allerede, uten konsekvensutredning. Strekningen Fauske-Narvik er nesten uoverkommelig, spesielt Tysfjorden der det må bygges tunneller inn mot svenskegrensen eller under havet over så lange strekk at det krever ny teknologi. I tillegg må dagens Nordlandsbane fra Bodø til Trondheim rustes opp og kanskje elektrifiseres.

Derfor bør Tromsbanen utredes først. Narvik-Tromsø er utbyggingsmessig og økonomisk sett i en helt annen divisjon, og derfor mest realistisk. På Ofotbanen (Narvik-Kiruna) er dobbeltspor under planlegging, og derfra til kontinentet er veien rask. Bygges Tromsbanen kan man om 15 år i teorien reise Tromsø-Hamburg på litt i overkant av 20 timer. Og det er jo først og fremst til kontinentet fisken vår skal!

PS: Jeg gleder meg allerede til diskusjonen om sidespor eller ikke fra Prolog stasjon på Olsborg til Finnsnes!