Nå ser det ut til at fiskeriminister Per Sandberg (Frp) har gått sjøstøvlan av seg.
Sandberg går nå inn for å legge død leveringsplikten for trålerne. Eller for å si det på en annen måte. Han vil at trålerne skal kunne levere fangsten der de vil og ikke som i dag, der de hører hjemme. Systemet med leveringsplikt, ble innført på 1980- og 1990-tallet og innebar at trålerne som var eid av fiskeindustrien ble pålagt å levere råstoff til sine anlegg i Nord-Norge. Hensikten var å sikre drift ved anleggene og på den måten trygge bosetningen langs kysten. Pliktene er et utdatert næringspolitisk virkemiddel, sier fiskeriminister Per Sandberg (Frp).
At fiskeriministeren møter kraftig møtbør i politikkens høyborg er ikke spesielt overraskende. Han vil gjøre en byttehandel som best kan beskrives med at man bytter sin nye Mercedes i en gammel bruktbil uten mellomlegg. Nå skal det selvfølgelig tas med at det følger penger med i denne byttehandelen. Sandberg regner med å få inn 100 millioner kroner fra de som vil kjøpe seg fri. «Hvis alle velger å kjøpe seg ut av tilbudsplikten, blir dette 100 millioner kroner som jeg kan bruke til omstilling, eller pengene kan føres tilbake til disse lokalsamfunnene som var tilgodesett i tilbudsplikten, sier fiskeriministeren». Det blir nærmest som vekslepenger å regne innafor fiskeriene.
Det kan godt hende at dagens ordning ikke fungerer optimalt. Men å favorisere noen få trålere framfor kystfiskerne kan ikke sees på som noen bedre løsning. Når da i tillegg fisken ikke skal leveres lokalt, hvor er verdiskapningen da? Jo den havner på få hender i sentrale strøk av landet. Per Sandberg, du må nok bla opp med mer enn skarve 100 millioner kroner for å få balanse i dette regnskapet.
Fiskeriene omsetter for rundt 80 milliarder norske kroner og tallet bare øker og øker. Er ikke dette penger som skal komme hele samfunnet til gode? Geir Pollestad Senterpartiets leder av næringskomiteen på Stortinget er ikke snauere enn at han sammenligner denne saken med da Carl I. Hagen ville selge Statoilfeltet i Nordsjøen. Hvor stor hadde velstanden i Norge vært da?
Det har mildt sagt stormet etter at forslaget fra fiskeriministeren ble kjent. Katastrofe, fjåttpenger og andre kraftuttrykk, som nærmest ikke egner seg på trykk, er blitt brukt for å vise motstand. Det skjønner jeg godt. Landeveisrøveri på høylys dag kan gjøre hver og en av oss forbannet. For det er nettopp det dette forslaget minner mer og mer om.
Per Sandberg burde visst bedre enn dette, og jeg regner sterkt med at han gjør det. Om ikke før så i alle fall nå. Det er nemlig slik at forviller du deg inn i pengebingen til kystfiskerne med lim på fingrene må du regne med at det blir kraftige reaksjoner og reprimander.
Så gjenstår det å se om våpendragerne på stortinget klarer å få stoppet forslaget. For det jeg er ikke så sikker på at Sandberg har rett i at pliktene er et utdatert næringspolitisk virkemiddel.
Den trenger kanskje en justering, ikke et jordskjelv.
