VÅRT LILLE land har hatt noen komiske justisministre de siste årene. Mer presist; to justisministre fra Frp, som har brent aviser, kalt dem for ”Pravda” og oppfordret til avisboikott. Vi snakker altså om justisministre — som forvalter norsk lov og rett, herunder pressefrihet og ytringsfrihet.

SÅ KANSKJE ER det ikke så komisk likevel, men rett og slett pinlig og alvorlig. I ukene etter valget i 2013 skrev justisminister Anders Anundsen (Frp) på sin Facebook-profil at han boikottet Tønsbergs Blad, og at han brant sine siste utgaver av lokalavisa. Han oppfordret samtidig alle sine kontakter om å slette Tønsbergs Blad-journalister fra vennelistene sine. Årsaken til at Tønsbergs Blad havnet i peisen hos Anundsen var at han mente avisa drev kampanjejournalistikk mot Frp i valgkampen. Da riksmedia omtalte saken sluttet han og brenne aviser, og ombestemte seg. Han skulle som statsråd fortsatt snakke med dem.

ANUNDSEN ER slett ikke den første Frp-topp som har vært i åpen fight med mediene. Men han var utvilsomt den første statsråden som tok skrittet helt ut. Og man skulle tro at lærepengen fra den gang svidde så til de grader i pungen at den aldri ville bli gjentatt. Men det går en linje fra Anundsen til Amundsen: Sent sist lørdag kveld ble justisminister og harstadværing Per Willy Amundsen (Frp) så eitrende forbannet i en debatt med politisk redaktør og tranøyværing Skjalg Fjellheim om bompengefri E8 inn til Tromsø, at han på Facebook gikk amok bak tastaturet og kalte avisa for ”Pravda” og beskylte journalistene for å spre ”falske nyheter”. (Har han ikke fått med seg at ”Pravda” betyr ”sannhet”?).

DET STOPPET ikke der. Amundsen slo fast at Frp vurderte boikott av avisa: «Vi trenger ikke Nordlys for å få ut budskapet vårt», skrev Amundsen om Nord-Norges største avis. Så startet den store hatteleken. Justisminister Amundsen presiserte at han uttalte seg som førstekandidat for Frp i Troms, og ikke som statsråd. Javel, herr statsråd...

JEG PLEIER å fleipe med at jeg har høy kompetanse på hatter. Min mor drev Hattesalongen på Finnsnes i en årrekke. Og jeg vet at dersom jeg på byen havner i en diskusjon om lokalpolitikk eller fotball, så er det ingen som tenker at jeg snakker som privatperson, ikke sjefredaktør. Man kan ikke bare skifte hatt etter forgodtbefinnende. Det samme gjelder for en justisminister. Han kan ikke plutselig knipse med fingrene og si at han ikke er justisminister når han lirer av seg lite gjennomtenkte utspill på Facebook, men førstekandidat for Troms eller ”privatperson”. Glem det, Amundsen. Du er justisminister hele døgnet. Også når du sover.

AT AMUNDSEN oppfordret til boikott av ”Pravda” er ikke bare dumt, det er også historieløst. Det eneveldige kommunistorganet var ikke bare ensidig, de tilslørte og drev ren propaganda. Nordlys var riktignok en del av Arbeiderpressen, men det er over 30 år siden ”Organ for Det Norske Arbeiderparti” ble fjernet fra avisas kolofon. Avisa har i flere tiår slått i alle retninger, og vært maktkritiske når Ap har hatt makta både lokalt i Tromsø og nasjonalt. Alle mediehus opplever å bli kritisert for ubalanse og slagside i dekningen av politisk stoff, både i reportasjer og lederartikler og kommentarer. Men i sum — og over tid — vil det utlignes. Å kalle en avis for ”Pravda” etter over 30 år som politisk uavhengig avis er meningsløst og ikke en justisminister verdig.

DET ER PÅFALLENDE at Frp inntar offerrollen, spiller ut kortet som medieforfulgt og tilsynelatende fortsatt tror at de er et opposisjonsparti. Å møte kritiske spørsmål med at mediene er ubalanserte og ”ute etter” Frp, er velkjent taktikk, helt siden Carl I. Hagens tid, da NRK ble omdøpt til ARK (Arbeiderpartiets Rikskringkasting), som en forlenget arm til Ap.

I USA har vi sett Donald Trump avfeie kritiske spørsmål, kritisere enkelte medier for å fare med «falske nyheter», og nekte kritiske TV-kanaler å stille han spørsmål. Per-Willy Amundsen reagerer på at Nordlys og Skjalg Fjellheim trekker parallellen med Trump, etter at Amundsen selv har truet med medieboikott og kritisert Nordlys for å fare med «falske nyheter».

AT NORDLYS gjør en slik sammenligning, burde ikke overraske noen, heller ikke Norges justisminister. Det ligger godt innenfor paragraf 100 i kongeriket Norges grunnlov om ytringsfrihet.