OPPRØRET mot nedleggelsen av 139 luftving og flyttingen av 339-skvadronen på Bardufoss, og nedleggelsen av Andøya flystasjon har ikke minket, men økt, i styrke. Facebook-sidene ”Bevar 139 luftving og 339 skvadronen” og ”Bevar Andøya flystasjon” har i skrivende stund 40.000 medlemmer. Noen er medlemmer begge steder, men det er uansett et betydelig antall. Tar rikspolitikerne protestene på alvor?
HVORFOR REAGERER folk som de gjør? Hvorfor sier 40.000 mennesker et rungende nei til regjeringens vilje til å radere Andøya fra kartet og svekke både Luftforsvaret og Hæren i nord? På grunn av at arbeidsplasser forsvinner og at man ser regjeringens uforståelige herjinger med distrikspolitiske briller, sier noen. Ja, selvsagt, men dette handler også om at folk kjenner uforstand og manglende logikk når de ser den. Folk kjenner igjen et vanvittig pengesløseri når de ser det, og folk kjenner igjen vikarierende motiver når de oppdager det.
DET ER MYE AV DETTE det handler om, slik vi ser det. Det seneste er ferdigstillelsen av den nye hangaren på Bardufoss til 700 millioner kroner. Hangaren ble bygget for å realisere hovedbasekonseptet. Den blir ikke stående tom som det hevdes, men det vil inneholde langt færre elementer enn planlagt fordi Bardufoss som hovedbase er borte. Nå blir det mye vann mellom båtene i den øverste etasjen. Millioner er sløst bort fordi hangaren var planlagt, og bygd, etter Luftforsvarets behov. Behov som denne regjeringen har fjernet.
HADDE DET VÆRT slik at man bare skulle bygge en hangar til 337-skvadronen og NH90-helikoptrene, ville det enkelt sagt vært nok å bygge ut en av de eksisterende hangarene. Til en langt lavere kostnad. Det hevdes at det er brukt 1,4 milliarder kroner totalt på å ruste opp flystasjonen og Rusta leir med nye mannskapsforlegninger, boliger, kjøkkenmesse, hangar og øvrig infrastruktur. Men dette er et forsiktig anslag. Det riktige svaret er nok tett på to milliarder kroner. Mye av disse investeringene er gjort på grunnlag av Luftforsvarets behov. Behov som ikke lenger eksisterer. Nå bygges det for eksempel 144 nye bolig- og befalskvarter på Bardufoss, der også Luftforsvarets behov er sentral. Tiltak som det ikke lenger er bruk for. Pengesløseriet er på linje med kystfortenes skjebne.
I SUM ER DET investert mange hundre millioner kroner utfra gårdagens plan og struktur som regjeringen har hoppet bukk over. Fordi man i ”forsvarsevnens” navn skal flytte 339-skvadronen til Rygge. Så i stedet for å utnytte investeringene og strategisk tilstedeværelse – samt være den svært viktige støtteavdelingen til Hæren – på Bardufoss skal man altså bygge opp en helt ny EBA (eiendom, bygg og anlegg) på Rygge. Hvor mange hundre millioner koster det?
DET ER DETTE FOLK flest reagerer på. Tilsynelatende tilfeldige rokkeringer som koster hundrevis av millioner, for ikke å si milliarder, som ingen skjønner noe av. Hvis det er slik at regjeringen har en annen agenda enn å styrke Rygge og hovedkvarteret for Generalinspektøren for Luftforsvaret bør det kommuniseres ut. Og da helst med noe annet enn økt kampkraft, et bærekraftig forsvar og sparte kostnader, for det er det ingen i nord som tror på lenger.
NÅ ER HÆREN satt under lupen. Ingen vet i dag resultatet av det. Regjeringen sier at Forsvaret skal styrkes i nord. Med hva og hvordan vet bare regjeringen selv. Spørsmålene er så langt flere enn svarene. Som for eksempel: Hvorfor beslutningen om å flytte 339-skvadronen før landmaktstudien er ferdig? Er det korrekt at sentrale krefter vil bygge om Hæren til ”geriljagrupper? Er det sant at både forhenværende forsvarsjef Sverre Diesen og tidligere Generalinspektør for Hæren, Robert Mood, ville kvitte seg med panservognene i Hæren? Skjer det nå? Er det sant at det nye kampluftvernet kun skal beskytte seks overvåkingsfly og en håndfull jagere på Evenes? Er det fordi øvrige vitale forsvarselementer i landet blir liggende bak rakettskjoldet som Norge nå skal ha sagt ja til å bli en del av? Er det sant at det bygges ned kapasiteter som ikke samhandler med en felles Nato-plan, men at vi i stedet vil støtte oss på et kollektivt forsvar (Nato)?
EN TING VET vi, og det er at det skal brukes milliarder av kroner på å bygge opp Evenes og Rygge. Hadde man i stedet opprettholdt basene på Andøya og Bardufoss ville man kunne brukt disse milliardene i den operative enden. Det ville gitt oss et langt mer slagkraftig forsvar.
SAMTIDIG ER DET VIKTIG å forberede seg på et liv etter døden. I den forstand at det er mye som blir igjen på Bardufoss og langs flystripa. Dette må ikke glemmes, men kjempes for skal være her videre. Det er viktig å fokusere like mye på å beholde – og utvikle – det eksisterende, som å kjempe for det planlagt nedlagte.
OG SÅ ER DET jo stortingsvalg til høsten. Så langt har Senterpartiet, som forventet, høstet godt her i Troms og kan gå mot et brakvalg. Det blir interessant å følge utviklingen, og handlingen, til regjeringspartiene og Ap. 40.000 forsvarsforkjempere følger spent med.