I SKRIVENDE STUND er det en måned til langtidsplanen for Forsvaret (LTP) skal vedtas i Stortinget. Ennå vet ingen hvordan utfallet blir. Regjeringen virker å ha bitt seg ut med støttepartiene Venstre og Krf og kan ikke, med mindre noe skjer i siste liten, regne med støtte derfra. Da gjenstår bare Arbeiderpartiet. Partiet sitter med nøkkelen som åpner LTP-døra.

TROLIG HAR regjeringen hele tiden satset på at forliket om LTP, det brede forliket, i Stortinget skal skje med Aps hjelp. Det må det skal forliket bli bredt, noe det er tradisjon for på Stortinget. Det bringer ved til ryktebålet om at Ap og Høyre ”har snakket sammen” på parlamentarisk nivå før arbeidet med LTP startet i partiene. Hvis det er tilfelle drives det et høyt politisk spill i kulissene nå. Et spill der norsk forsvarspolitikk og forsvarsevne og flere hundre arbeidsplasser står på spill.

FOR DET TREDJE handler dette om politisk posisjon. Ap vil ha mer penger til Forsvaret generelt og Hæren spesielt. Det er det eneste som partiet har signalisert. Men er dette på grunn av bekymring for nasjonal sikkerhet eller er det en kynisk politisk strategi for å sørge for at denne regjeringen betaler regningen slik at Ap, som har forventninger om å overta regjeringsmakta igjen om et år, ikke blir sittende med utgiftene?

DERFOR HAR FOKUS faktisk dreid seg fra regjeringspartiene og over til Ap. Partiet sitter med makta i denne saka, til tross for at de er et opposisjonsparti. Og den situasjonen akter partiet å utnytte til fulle. Da får det være at partikolleger i Troms blir tatt som gissel. Det kom tydelig fram da leder av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Anniken Huitfeldt, møtte sine partikolleger på Bardufoss for fjorten dager siden. Folkebladet vet at stemningen på møtet var til dels amper og lite hyggelig. Argumenter som tilsier fortsatt tilstedeværelse av forsvarskapasiteter i Troms i et nasjonalt sikkerhetsperspektiv så ikke ut til å ha noen virkning på lederen av den akkurat nå viktigste stortingskomiteen. Forsøk på fortsatt dialog møtes med taushet.

SÅ HVA KAN partikolleger og andre forvente fra norges største parti? Kan det forventes at partiet faktisk likevel høre på sine kolleger i nord, eller kan det forventes at partiet langt på vei vil følge regjeringen for å skape det brede forliket som regjeringen ønsker? Svaret sitter sentralledelsen på, og svaret vil komme i løpet av de neste par ukene.

MEN ALDRI SÅ GALT at det ikke kan være godt for noe. For ut av den intense forsvars- og lokaliseringsdebatten har det grodd fram en kime av tverrpolitisk samarbeid som kan bli svært spennende for Midt-Troms framover. Bak det såkalte Tromsdokumentet står politikere fra Ap, Troms Høyre og Senterpartiet, samt fylkestinget i Troms. I Midt-Troms kanalisert gjennom ordfører i Lenvik, og leder av Troms Høyre, Geir Inge Sivertsen, de to Ap-ordførerne Nils Foshaug (Målselv) og Jan-Eirik Nordahl (Sørreisa) og Bardu-ordfører Toralf Heimdal fra Sp. ”Firerbanden” er i ordførersammenheng relativt unge politikere som ikke er fullstendig bundet av partilojalitet, men evner å se at et tverrpolitisk samarbeid kan være til det beste for hele regionen. Under deres forgjengere var dette nærmest umulig. Troms-dokumentet ville også vært en umulighet uten dette samarbeidet. Og den oppmerksomheten dokumentet har skapt ville også vært umulig å skape uten et tverrpolitisk samarbeid. Venstres, og spesielt SVs, innspill til LTP er i stor grad tuftet på Tromsdokumentet. Derfor er denne kimen til samarbeid på tvers av partigrenser verdt å dvele ved.

FOR ENTEN MAN liker det eller ikke så er det hevet over tvil at jo sterkere og mer samlet regionen fremstår, jo lettere er det å bli hørt. Ikke minst gjelder dette kontakt og innspill overfor politikerne på Stortinget. Å reise en og en skaper sjelden store gjennombrudd. Med en samlet tverrpolitisk blokk blir saken fort annerledes. I andre deler av landet reiser flere kommuner, fylkeskommuner, næringslivsfolk og politikere i samlet tropp når de vil oppnå noe av stortingspolitikerne. I Nord-Norge er det nærmest ikkeeksisterende. Det ble gjort et forsøk i forbindelse med LTP. Fylkesordførerne i Troms, Finnmark og Nordland landet på en felles uttalelse, men unngikk behendig å nevne nedleggelsen av Andøya flystasjon og oppgraderingen av Evenes. Da blir en slik felles uttalelse for hul.

I MIDT-TROMS har de nevnte ordførerne evnet å se at det som er negativt i forsvarssammenheng for Målselv og Bardu er negativt for resten av Midt-Troms også. Og omvendt. Fordi det ikke bare handler om forsvarsinnstallasjoner, men også i høyeste grad arbeidsplasser og infrastruktur (Bardufoss lufthavn). Og om nasjonens sikkerhet og forsvarsevne. Det skal bli interessant å følge med på om dette tverrpolitiske samarbeidet kan fortsette å gjelde også i andre saker i framtiden. Som næringsvirksomhet, bosetting, infrastruktur og samferdsel.

FORDI VI TROR at det vil gagne framtiden for hele Midt-Troms. Vanskelig blir det. Det har prosessene rundt kommunesammenslåing vist. Derfor trenger kimen som er sådd i LTP-debatten konstant vanning for å vokse seg større. Ikke for å slå sammen kommuner på sikt, men for å bygge en sterk tverrpolitisk region i en interkommunal kontekst.

FORDI Midt-Troms fortjener det.