DE LANGT FLESTE delegasjoner med statsråder og topp-politikere på besøk i distrikts-Norge handler om raske møter, noen papirer hit og dit, en kjeft kaffe, «vi skal se på saken» og takk og farvel. Slik ble det ikke denne gangen.

Folkebladet-TV: Ministeren måtte rygge ut av tunnelen

SAMFERDSELSMINISTER Ketil Solvik-Olsens (Frp) besøk på Finnsnes og Senja onsdag går inn i historien som det mest velregisserte i moderne tid. Kanskje var det arrangert, kanskje var det slett ikke så tilfeldig — men det betyr egentlig ingenting: Inne i Breitindtunnellen i vakre Mefjorden møter lastebilen Solvik-Olsen er passasjer i en annen lastebil. Bak Solvik-Olsen kommer flere andre lastebiler, en buss og noen personbiler. Det er umulig å passere. Hele karavanen av store og små biler må rygge ut, en farefull, svingete ferd i dårlig lys, med truende bergnabber på begge sider.

OM DET VAR iscenesatt, velger vi å kalle det en dokumentar, i alle fall ikke fiction. Dette er virkeligheten på Senja, en dagligdags hendelse som statsråden fikk oppleve på kropp og sjel. Dette er hverdagen for vogntogsjåfører med verdifull fiskelast, bussjåfører med enda mer verdifull menneskelast — og for alle andre veifarende i store og små farkoster. Bortsett fra de aller nyeste tunnellene, som Geitskartunnelen fra Senjahopen til Ersfjord, er standarden på Senja-tunnelene enkle å karakterisere: De er smale, de er mørke, de er svingete, veidekket er hullete — enkelt sagt; de er farlige!

TUNNELENE ER verdt et kapittel for seg. Veiene er verdt ei bok. Samferdselsministeren fikk selv opplevelsen av å kjøre veien gjennom Svandalen bak rattet i Folkebladets reportasjebil. Han fikk også sett veistandarden langs Nasjonal turistvei og andre veistrekninger. Det gjorde inntrykk på Solvik-Olsen. «Naturen er storslått. Veistandarden er ikke fullt så storslått», var hans forsiktige konklusjon.

AT STATSRÅDEN synes pengebruken på milliondassen og gulldassen er noe dritt, får vi leve med. De er bygd, de står der og pengene er brukt. Og de er i kraft av sin galskap virkelige attraksjoner. Verre er det at samferdselsministeren ikke har andre penger å bruke på veiene og tunnelene. Det er fylkesveier, derfor er det fylkets ansvar, er hans politiske unnamanøver.

Folkebladet-TV: Solvik-Olsens dom over senjaveiene

MEN VENT LITT; er det så enkelt? Det er riktignok fylkespolitikerne som må peke på de viktige næringsveiene på Senja og si at her skal det utbedres. Men rammene for all aktivitet på samferdselssektoren i Norge gis i statsbudsjettet og Nasjonal transportplan. Dersom statsråden, regjeringen og Stortinget ønsker å prioritere distrikts-Norges viktigste næringsveier har de både definisjonsmakt og handlingsrom til det.

LØSNINGEN LIGGER trolig i å omklassifisere veien fra Buktamoen og ut til en av landets viktigste sjømatregioner til riksvei. Samferdselsminister sa denne debatten, som går høyt i Midt-Troms, er «relevant». Det er et viktig politisk signal, som må følges opp og brukes for alt det er verdt i jobben med å heve standarden på veinettet på Senja.

NOEN SYNES det er spennende og eksotisk å kjøre på smale, svingete veier og gjennom mørke, skumle tunneler på Senja. Selv husker jeg høytidsstundene som småunge, da vi kjørte gjennom den 20 meter lange kuriositeten av en tunnel ved Hamn i Senja og fløytet for full musikk med bilhornet. Gjenklangen var enorm, og det gikk frydefulle frysninger nedover ryggen.

FOR DE SOM kjører på veier og gjennom tunneler daglig på Senja er det ikke mye eksotisk, ingen høytidsstunder og ingen frydefulle frysninger. Det handler i stedet om spenninger og frysninger av frykt for at noe skal skje. En utforkjøring. En møteulykke. En kollisjon. Eller et ras.

SENJA FORTJENER noe bedre. Folket, de veifarende og fiskeindustrien kan ikke leve med frykt og frysninger hver eneste dag for at noe skal skje med dem som bidrar til å frakte de enorme verdiene fra havet videre til markedene i hele Europa. Et samlet politisk grep må tas for å utbedre, utvide og sikre veiene på landets nest største øy. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen kan vri om nøkkelen. Nå vet han jo hva det dreier seg om.