PER SANDBERG har vært fast gjest på Husøydagan i en årrekke, både i rollen som politiker og som privatperson. At han i år skulle komme tilbake som fiskeriminister og dundre rett inn i det prestisjefylte panelet under fiskeridebatten, hadde vel de færreste trodd. Knapt han sjøl.

MEN PER er altså på plass lørdag klokka 16.00 i sløyehallen hos Brødrene Karlsen. Og selv om det ikke er lange turen fra der han bor på Silsand, har reisen vært lang og læringskurven bratt i statsrådsstolen. Før han tiltrådte ved siste årsskifte, brukte han juleferien til å lese seg opp på fiskeripolitikk. Han var ærlig og sa rett ut at det var mye innen fiskeriene han ikke hadde peiling på.

OG NETTOPP et slikt utgangspunkt har vært Per Sandbergs styrke som fiskeriminister. Hans folkelige, åpne stil har vært balsam for norsk fiskeripolitikk. Ikke fordi han nødvendigvis bare har gjort kloke grep, ikke fordi han er blitt populær i alle store og små greiner av sjømatnæringa, ikke fordi alle er like overbevist om at hans retning er den riktige for fiskeripolitikken. Men fordi han har bidratt til å folkeliggjøre ei næring som ”folk flest” oppfatter som uendelig komplisert og full av motsetninger. Sandberg har bidratt til at den menige kvinne og mann skjønner litt mer.

I DAG SKAL han debattere ”strukturtiltak som virkemiddel i fiskeripolitikken”. Ja, nettopp. Et tema for spesielt interesserte, i utgangspunktet, men det er ingen risiko å vedde en einerøkt laks fra Husøya på at Sandberg vil makte å folkeliggjøre også dette temaet. En folkeliggjøring som bidrar til økt fokus på fiskerinæringa, bredere kunnskap og kanskje til og med mer begeistring rundt sjømat, som er spådd å bli Norges største og viktigste eksportnæring i framtida.

BLANT DE fakta om sjømatnæringa som folk i vår region kanskje ikke kjenner til og ikke reflekterer over, er den posisjon Senja-regionen har opparbeidet seg innen sjømat de siste tiårene. I dag omsettes det sjømat for fem milliarder kroner i Senja-regionen. Hvert døgn kjører 35 vogntog med sjømat over Gisundbrua. Senja er den desidert viktigste sjømatregionen i Troms, og den mest komplette i hele landet. Blant annet finner du landets eneste rekeindustri i Senjahopen og Kårvikhamn.

PER SANDBERG befinner seg midt i en region som er lett å framsnakke, rett utenfor sin egen stuedør. Det må være både litt behagelig, og veldig inspirerende, å kunne være fiskeriminister å snakke så pent om egen region. Sjømatregion Senja, bestående av et 40-talls bedrifter i tett samarbeid, kan vise til en variert og sterk industri, i stor grad lokalt eid. Kystflåten er stor og sterk, stabil og moderne. Og om bord jobber fiskere der 40 prosent er under 40 år - Norges yngste sammensetning av yrkesfiskere.

OG DE SOM jobber i næringa og sjømatklynga ser lyst på framtida, og gir Per Sandberg ytterligere grunn til å bruke Senja som lysende eksempel: Til Nordlys fredag sier Stig Stokland, leder av Senja Næringshage, at sjømatnæringa i regionen kan oppnå ei omsetning på ufattelige ti milliarder kroner innen 2030, en dobling fra i dag.

MEN UTFORDRINGENE står i kø, bokstavelig talt. Veinettet på Senja er overbelastet. Tirsdag i neste uke kommer samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen til Finnsnes og Senja, for selv å få oppleve veistrandarden. Fiskeriministeren har gode argumenter å servere sin partifelle i jobben med å heve standarden og skape levelige vilkår før næringa selv, vogntogsjåførene og andre veifarende på Norges nest største øy.

ANDRE SKJÆR i sjøen dukker også opp for sjømatregionen, stadig vekk - og i form av en hurtiggående båt ved navn ”Miljødronningen”. Om bord sitter næringas ”spøkelse” Kurt Oddekalv klar med undervannskameraet. Fiskeriministeren parkerte Oddekalv fullstendig under en seanse på Finnsnes i sommer, der Sandberg plukket fra hverandre ”dokumentasjonen” Oddekalv mente å presentere i form av bilder tatt under oppdrettsmerdene.

MEN DET ER bare dumt å overse eller avvise Oddekalv og andre som er kritisk til den viktige oppdrettsnæringa. Miljøkrigerne får tilsynelatende stadig flere tilhengere, og næringa sliter med både rømming, sykdom og uløste miljøutfordringer. Det er derfor viktig å ta debatten i åpent lende og gjøre alle mulige grep for å renske opp, heve standarden og tryggheten - ikke minst med tanke på de uvurderlig viktige laksevassdragene.

VI FÅR BARE stole på at fiskeriministeren holder liv i debatten og tar viktige og riktige grep, også der. Slik at folket forstår.