KALENDEREN VISER at vi er kommet et godt stykke ut i juli måned, men den etterlengtede sommeren med sol og stabil varme lar fortsatt vente på seg. Bare i små, små gløtt — nær sagt mellom regnbygene — har vi liksom kunnet kjenne at det var sommer.
SLIK FØLES det i alle fall, og spørsmålet melder seg alltid — har det noen gang vært «verre vær i været»...?, for å sitere visesangeren Halvdan Sivertsen. Men når det gjelder akkurat været er hukommelsen heldigvis ikke alltid like god. Bare vi får noen varme soldager etter hverandre, så glemmer vi fort ukene med regn.
EN REKORDTIDLIG vår med fine og solrike dager i slutten av april, gjorde at vinterdekk kunne ta sommerferie i god tid før fristen for omlegging, 1. mai. Plener ble raket, båter sjøsatt, biler vasket og polert, og motorsykler begynte atter å rulle langs veiene. Det var vår, ja, faktisk en aning sommer i luften. Alt så mer lovende ut enn på lenge på vær- og temperaturfronten her nord i landet.
SPÅMENN KOM på banen og antydet at vi skulle få en drømmesommer. Aprilvarmen var også mer enn nok til å lokke fram dommedagsprofeters advarende pekefingre om global oppvarming. Men værprofetene på NRK og TV2, Yr, Storm eller hva de nå måtte hete, var snart ute og helte kaldt vann i blodet — og hodet — på optimistiske, solhungrige nordlendinger. Kom mai, du skjønne, milde ble isteden regntung, kjølig og ganske ille.
MEN SOM de evige optimister vi er, oftest med svært overdrevne forventninger til hva en sommer i Nord-Norge kan by på av sol og badeliv, entret vi etter ei solfylt, varm og løfterik helg i slutten av mai, den første virkelige sommermåneden — juni.
FRA GAMMELT av har det på folkemunne vært hevdet at været helst ikke bør være så altfor godt i mai, for da kommer resten av sommeren til å bli dårlig. Med denne visdommen i bakhodet, skulle vi vel derfor med årets mai friskt i minne, ha de beste grunner til å tro på at vi måtte ha noe tilgode hos værgudene — juni måtte da ha noe godt i vente!
MEN DEN gang ei. Den dårlige mai-måneden ga oss slett ikke noen velfortjent pause fra regnet i juni, snarere tvert imot. Juni 2016 må ha vært en jubelmåned for alle som selger regntøy og paraplyer. For når det regner på presten, så drypper det alltid på noen — ikke bare den stakkars klokkeren.
DET ER BARE å beundre alle som har måttet jobbe utendørs på de mest ufyselige dagene — for ikke å snakke om alle ildsjeler som har klart å arrangere friidrettsstevner, fotballskoler og –turneringer, konserter som Vegardlista og forskjellige heimkomstdager — i øs-pøsende og trøstesløst regnvær. Det står respekt av sånt. Uten noen gang å miste motet — for i Nord-Norge finnes det som kjent ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Man må vite å kle seg etter forholdene, ikke etter kalenderen.
OG SELV OM sola allerede har snudd like før sankthans, og det lave skydekket flere kvelder alt har fått gatelysene til å tennes som om det skulle være høst, så lever vi ennå i håpet om at sommeren skal komme også i år.
FOR SELVSAGT kan både resten av juli, august og til og med september, bli helt praktfull værmessig — hvem vet...? Her nord lever vi alltid i håpet...!
