EN GAMMEL drøm om å skape et eget forskningsmiljø i Midt-Troms er i ferd med å gå i oppfyllelse. Det er et gledelig budskap, og noe av det viktigste denne regionen kan foreta seg på ferden inn i framtida.

FORSKNING ER dessverre belemret med mange myter og ofte et ensidig fokus på pengebruk. Er det verdt det? Hva kommer ut av det? Hva er forskningens pris? De som vil se, skjønner at verdens ville stått stille dersom vi ikke driver forskning og gir Petter Smart spillerom.

SLIK OGSÅ på Finnsnes. Hvem husker ikke den spede start for Studiesenteret, og alle kampene og omkampene for å finansiere denne fundamentalt viktige institusjonen i Midt-Troms? Hvem husker ikke etableringen av Kunnskapsparken på Finnsnes og alle ufattelige politiske innvendinger og forsøk på taklinger i knehøyde. Dette var sløsing med offentlige midler og et prosjekt for eliten, mente «noen».

I DAG SER vi tydelig hva en slik myldreplass for utdanning, kompetanseheving, kompetansearbeidsplasser - og nå også forskning - betyr for denne regionen. Et forskningsmiljø materialiserer seg i disse dager. Med vel tre millioner kroner i støtte fra fylkeskommunen, heiarop fra næringslivet i regionen, og Studiesenteret og Universitetet i Tromsø som faglig fundament, skal fem mastergradstipendiater og tre professorer forske på sjømatnæringa og reiselivet. Pilarene i framtidas næringsutvikling i Midt-Troms.

STUDIESENTERETS «FAR», Lenvik-væringen Jens Ivar Nergård, ser for seg at prosjektet skal høste erfaringer om sjømat fra Frøya, hvitfisk fra Vesterålen og reiseliv fra Lofoten. Blant annet. Spørsmålet om hvorfor disse regionene lykkes kan være svaret for Midt-Troms. Slik skaper man et håndfast, konkretisert prosjekt som kan gi direkte gevinst for det lokale næringsliv. Applaus!

FORSKNINGEN må opp å gå dersom ikke Midt-Troms skal stagnere.Vekst og utvikling er avhengig av forskning, slår Jens Ivar Nergård fast i Folkebladet torsdag. Vi føyer til: Næringslivet må spille på lag, og skjønne hvor viktig det er å vite, sammenligne, forstå og utvikle for å lykkes i framtidas komplekse virkelighetsbilde. Og i Midt-Troms har næringslivet meldt seg på prosjektet «Forskning og næringsutvikling i Midt-Troms». Applaus igjen!

DET ER SLETT ingen selvfølge at næringslivet stiller opp. Norge bruker betydelig mindre penger på forskning enn våre naboland og andre vi bør kunne sammenligne oss med. Men det er faktisk ikke det offentlige, staten, som er den store sinken. Det er næringslivet. Norge bruker rundt 50 milliarder kroner på forskning og utvikling (FoU) i året. Det er 10.000 kroner pr. innbygger. Sverige bruker 13.500 norske kroner årlig, Danmark 12.500 kroner og Finland 12.000 kroner. Næringslivet betaler 52 prosent av FoU-innsatsen i Norge, mot 70 prosent i de andre nordiske landene.

I DETTE PERSPEKTIVET er det viktig at næringslivet bidrar og forplikter seg. Også lokalt. Både sjømatnæringa og reiselivet har et enormt utviklingspotensial i vår region. Forskning parret med erfaring og kapital er nøkkelen til å lykkes. De to siste brikkene er i stor grad på plass. Forskningen kan bringe oss de viktige stegene videre.

MED ET forskningsmiljø i etableringsfasen, og en kunnskapspark med gode fasiliteter og alle muligheter for kompetanseutveksling som allerede er på plass, burde det meste ligge til rette for å lykkes. Prosjektet som nå er igangsatt er viktigere enn de fleste av oss kan forestille seg.