NÅ AVHOLDES det folkeavstemninger om kommunesammenslåing i over 50 kommuner rundt om i landet. I de fleste tilfeller uten særlig glød og entusiasme. Kommunene nærmest drar hælene etter seg i et pliktløp, der innbyggerne skal ta stilling til alternative intensjonsavtaler om ekteskap med nabokommuner — mer eller mindre realistiske sådanne. Med et lettere kaos av mulige sammenslåingskonstellasjoner å velge mellom, og den innebygde usikkerheten som ligger i alt som er nytt, er det unektelig lett å falle ned på det enkleste og tilsynelatende tryggeste valget, nemlig å fortsette som egen selvstendig kommune.

I MIDT-TROMS har det ikke manglet på intensjonsavtaler, om enn signert med påholden penn av ordførerne, og med forbehold om kommunestyrets velsignelse. Gode intensjoner om sammenslåingsvilje har blitt presentert med brede ordførersmil, mens litt nølende, «Arafat-Rabin»-lignende håndtrykk har beseglet den skjøre enigheten man har festet på papiret. Politikerne har heller ikke tilkjennegitt den store troen på hverken det ene eller det andre alternativet. Drahjelp fra minister Jan Tore Sanner (H) i form av et nytt inntektssytem for kommunene, som vil gi småkommuner en mindre del av kaka, har ikke hatt særlig effekt på de som stritter imot hele reformen. Å selge behovet for sammenslåinger inn som en reform for økt demokrati og bedre tjenester for innbyggerne har også lidd havari.

DET ENESTE storkommunealternativet med Berg, Torsken, Tranøy, Lenvik, Sørreisa og Målselv ble i realiteten torpedert i forrige uke. Da snudde Målselv kommunestyre det døve øret til rådmannens forslag og stemte for sammenslåing med Bardu som det eneste saliggjørende. En opinionsundersøkelse viste at 49 prosent av de spurte i Målselv kunne tenke seg å fusjonere med Bardu, mens skarve 12 prosent støttet en storkommune med Lenvik. Skepsisen til Lenvik er stor også i Sørreisa. Engasjementet på folkemøtet der bekrefter en mistro til «å bli styrt fra Finnsnes». Samme syn har lenge vært rådende i debattinnlegg i Folkebladet. Og når storkommunealternativet er redusert til fem, etter at Målselv hoppet av, virker sannsynligheten stor for at også Sørreisa vender tommelen ned og vil stå på egne ben.

ENGASJEMENTET omkring kommunereformen er størst i småkommunene. Folkemøtene har hatt god oppslutning, og det er motstanderne av sammenslåing som har dominert banespillet mot litt tafatte spillere på ja-siden. I Lenvik samlet folkemøtene på Gibostad og i Botnhamn flere interesserte enn de 30 sjelene som møtte opp i Kunnskapsparken på Finnsnes. Interessen er merkverdig laber blant finnsnesfolk. 1000 personer fra Lenvik får nå si sin mening i en opinionsundersøkelse. Muligens vil svaret her bli at flere er åpne for en større kommuneenhet, men hva hjelper det hvis nabokommunene som skal danne denne enheten, sier nei og vil være seg selv nok...?

DET ER SYND at en storkommune i Midt-Troms ser ut til å smuldre bort. For tanken er god bak å bygge en sterkere enhet mellom de større bykommunene Tromsø i nord og Harstad og Narvik i sør. Det kunne gitt Midt-Troms mer muskler til å konkurrere om nye arbeidsplasser og bli bedre i stand til å holde på ungdom med kompetanse i tiden fremover. Prosjektet «Byregion Finnsnes — samspill mellom by og bygd», som drives av Lenvik med deltakelse fra Målselv, Bardu, Torsken, Tranøy, Berg og Dyrøy (bare Sørreisa glimrer med sitt fravær!), beskriver godt det som også kunne og burde vært fundamentet for en sterk og attraktiv storkommune i Midt-Troms. Hele målet med byregionprogrammet er nemlig å styrke samspillet mellom byen og omlandet, for å fremme vekst i hele regionen.

KATO LØVSTAD fra Botnhamn har i Folkebladet tatt til orde for å løfte fram og ha bedre tro på regionsenteret Finnsnes. Det har han helt rett i — Finnsnes bør i så måte bli navnet på en ny storkommune mellom de to andre byene i Troms. Èn samlet stemme fra en region med 30.000 innbyggere, kunne gjort en forskjell i flere sammenhenger. Både for nyetableringer, skoletilbud etter videregående, flytilbud på Bardufoss, politi- og domstolsstruktur, DMS-tjenester, samt Forsvarets tilstedeværelse og planer — det siste er spesielt viktig for Målselv, Bardu og Sørreisa, men også for helheten.

FINNSNES VIL være en motor for vekst i årene som kommer, med positive ringvirkninger også for nabokommunene. Når et av Sørreisas største boligfelter i sin tid ble anlagt på Hemmingsjord, var det ikke minst på grunn av at nærheten til Finnsnes var gunstig. Kommunesammenslåing vil bare gi økt sentralisering og utarming av distriktene, sies det. Men sentralisering har pågått hele tiden, uten kommunesammenslåinger. Når bankfilialer i Brøstadbotn, Sørreisa og Gryllefjord blir lagt ned, skyldes det teknologiutviklingen, ikke at Finnsnes grabber til seg arbeidsplasser fra distriktene. Ny teknologi gir sentralisering gjennom smartere måter å løse oppgaver og kommunisere på. Paradoksalt nok har kommunehus og -grenser vært «fredet» i 50 år, mens behovet for å besøke et kommunalt kontor stadig avtar.

«DEADLINE DAY», 1. juli, nærmer seg raskt, men i Midt-Troms kan det se ut som de fleste kommuner kommer til å stå igjen på perrongen når toget går. Det vil alle tape på i det lange løp.