NOK EN russefeiring går mot slutten. På vår nasjonaldag har russ over det langstrakte land feiret i 17 dager at 13 års skolegang går mot slutten.
NÅ ER det kun et par eksamener som gjenstår før reisen går videre til høgskoler, universiteter, førstegangstjenesten og arbeidslivet. Noen velger kanskje å reise jorden rundt før de bestemmer seg hva de skal gjøre videre med livet sitt.
AT 13 års skolegang må markeres er det absolutt ingen tvil om. Det er derfor vi har russefeiringen i mai. Men flere mener nå det er på tide å avskaffe hele feiringen. Og noen mener den må endres på og flyttes til etter eksamen er unnagjort.
EN UNDERSØKELSE gjort av Aftenposten nylig viser at 39 prosent av rektorene ved de videregående skolene i Norge mener russefeiringen bør avvikles/avskaffes. 54 prosent av rektorene mener russefeiringen bør beholdes. Hver femte rektor havner imidlertid i en slags mellomkategori, der de ikke nødvendigvis vil fjerne feiringen, men mener det bør gjøres endringer og reguleringer.
BAKGRUNNEN FOR at de ønsker den fjernet går spesielt på at feiringen går ut over skoleprestasjoner, det skaper gruppepress og ekskludering, det blir for mye fyll og for lite søvn og at pengebruken har vokst ut av proporsjoner.
JEG HAR selv vært russ ved den videregående skolen i Finnfjordbotn. Det er en tid jeg aldri ville vært foruten. Da jeg som liten vokste opp i Tromsø, og så russen år etter år i sentrum på 17. mai, sa jeg til meg selv: «Jeg gleder meg til jeg også skal være russ».
JEG VAR aldri noe skolelys på videregående, men havnet i kategorien «Average Joe», sammen med veldig, veldig mange andre. Det ble folk av oss. Vi klarte fint å kombinere russefeiring med å lese til eksamen. I helgene var vi russ. En og annen kveld i uken prioriterte vi å være russ. Resten av tiden var vi avgangselever i Finnfjordbotn. Om jeg hadde latt være å være russ, hadde jeg neppe på magisk vis blitt en A-student i matte og en A-student i norsk. Jeg havnet midt på, som forventet.
POENGET ER at det går fint an å kombinere russefeiring og skolegang. De som ikke klarer det, men prioriterer å dra på fyllekule etter fyllekule i mai, må bare få gjøre det. Det er de selv det går ut over. Men la ikke den lille prosenten av de som prioriterer feil, ødelegge for generasjonene som kommer etter.
RUSSEFEIRINGEN ER et norsk fenomen og en norsk tradisjon. Den må vi beholde. Russefeiringen må foregå fra 1. mai til 17. mai. Så får den fornuftige ungdommen vi har i dag velge selv om de vil være hardbarka russ i 17 dager, eller om de vil gjøre som de fleste andre og begrense seg til to helger og høydepunktet som kommer 16. og 17. mai.
SELVFØLGELIG ER det rom for å gjøre endringer, som kan gjøre russetiden bedre for alle parter. I Dagbladet torsdag skriver Chris Gøran Holstad, lærer i byggfag og forbundssekretær i Skolenes landsforbund, et langt innlegg om hvordan han saboterte russetiden til elevene sine i 2008.
HOLSTAD FORSØKTE seg på noe nytt da han utplasserte elevene sine i bedrifter i russetiden. Hatmeldingene kom fort og det ble førstesideoppslag i lokalavisen. Russen var i vantro over at de fikk russetiden ødelagt av en enkelt lærers forsøkseksperiment.
PRAKSISEN EKSISTERER den dag i dag. Det er ingen klaging. Ingen sutring. Alle er fornøyde. Holstad føyer til noen tilbakemeldinger fra elevene som har vært utplassert. «Det er godt å ha en ordentlig grunn for å ta kveld tidligere». «Det er greit å skulke skolen, men du kødder ikke med arbeidsplassen». «Når kompisene mine vet at jeg må på jobb, så forsvinner drikkepresset». «Vi fester jo i helgene, og det er jo greit».
OM DET skal gjøres endringer, er kanskje dette veien å gå. Gjengangeren her er at man begrenser seg til å være russ i helgene, og er fornøyd med det. Skolegangen blir ivaretatt, man er fortsatt sosial med medelevene sine og både skole, arbeidsplasser og ikke minst elever er fornøyde.
NÅ VENTER høydepunktet for årets russ. 16. og 17. mai. Ha en fortreffelig feiring. La russ være russ.
