DET ER BEFRIENDE med militære toppsjefer med vinkler og stjerner og skinnende distinksjoner som tør si hva de mener - selv om det mest behagelige og lojale ville vært å holde kjeft.
KJELL GRANDHAGEN, tidligere sjef for Hærens Styrker med base på Bardufoss, er en slik type militær leder. Selv som sjef for Etterretningstjenesten, den mest hemmelige avdelingen i Forsvaret, var han oppsiktsvekkende åpen og frittalende.
DEN NYE hærsjefen, generalmajor Odin Johannessen, er åpenbart av samme støpning. Han går i krigen for Hæren, og de verbale ladningene han serverte i Oslo Militære Samfund denne uka har etterlatt seg en kruttrøyk vi sjelden ser på dette nivået i Forsvaret. Han ladet med at Hæren er utsatt for ”uforståelige budsjettkutt” i Forsvaret, når driftsbudsjettet i 2016 i realiteten er redusert med over 50 millioner kroner. Han fyrte løs med at «det nytter ikke å bygge tillit, skape stabilitet eller roe gemytter med bare å slippe bomber i hodet på noen». Og han ladet om og fyrte av et forsvar for soldatene på bakken, og betydningen av å ha noen som «holder i et stykke land» - i en tid da vi snakker mest om selvstyrte våpensystemer, kunstig intelligens, nanomaterialer og droner.
OG SÅ KOM det som har skapt mest oppsikt: Hærsjefen vil ha en ny debatt om antall kampfly Norge skal kjøpe. Bare to uker før hadde forsvarsjef Haakon Bruun-Hanssen stått på samme prestisjefylte talerstol i Oslo Militære Samfund og uttalt at det var «Det siste jeg kan tenke meg», da han ble konfrontert med tanken om å redusere antall F-35 kampfly Norge skal kjøpe inn. Du snakker om å tale Roma, eller i dette tilfelle sjefen, midt i mot. «Alle muligheter må diskuteres for å få et forsvar i balanse», sa hærsjef Odin Johannessen. Og dermed braket det løs igjen; Skal Norge virkelig kjøpe 52 kampfly til den ubegripelige sum av 270 milliarder kroner, inkludert drift fram til år 2054?
SUMMEN OG driftskostnadene gjør kampflyene til den største investeringen i norsk historie, hvis ser bort fra oljevirksomheten. Bare drift av flyene vil koste så mye at det ikke er rart noen trekker fram et av de mest ømme punkter når Forsvaret og penger diskuteres: Splitter nye marinefartøyer som ble liggende ved kai på grunn av mangelfulle bevilgninger. Skal historien gjenta seg?
DET HANDLER om de grunnleggende spørsmål om framtidas norske forsvar. Om hvordan kjøpene av de nye kampflyene vil suge ressurser ut av de øvrige delene av Forsvaret, for eksempel Hæren, som Odin Johannessen kjemper tappert for. «Kutter vi mer i dagens forsvar, vil vi ikke lenger kunne forsvare vårt territorium», er hans budskap. Det er kjernepunktet i debatten - til grundig ettertanke: At vi må sørge for å finne en balanse mellom våpengrener og innsatsområder.
MED DE UTFORDINGER vi står overfor, både i Norge og utenlands, er det eneste fornuftige å øke forsvarsbudsjettet, og redusere innkjøpene av kampfly. Det vil neppe bli populært i USA, som har presset Norge voldsomt for å gjennomføre den enorme kampfly-investeringen i F35. I realiteten er Norge i ferd med å bli en av verdens «supermakter» når det handler om hypermoderne kampfly. Har «lille Norge» råd til det, kombinert med investeringen i nye ubåter til Sjøforsvaret for å patruljere og kontrollere nordområdene? Sannsynligvis er svaret nei. Det mener i alle fall de som synes vi burde satse mer på Hæren. Blant dem er Odin Johannessen. Og han bør lyttes til.
DET SOM ER aller mest bedriende med den åpenhet og modighet Johannessen viser, er at den fagmilitære debatten blir tydelig, lærerik og interessant for «folk flest» - og at den setter premissene for debatten som skal foregå i regjeringen og Stortinget. Og for de veivalg forsvarsminister Ine Eriksen Søreide til slutt skal peke ut.