HØSTEN 2012 tok Frank Berntzen i en kronikk publisert på hjemmesidene til Norges fotballforbund et oppgjør med Finnsnes IL. Spillertroppen hadde nesten ikke innslag fra Midt-Troms, og Berntzen mente klubben balanserte på en slakk line. For hva kom til å skje den dagen «importene» takket for seg, og ingen fra klubbens egen avdeling sto klar til ta over stafettpinnen(e)?

Si gjerne din mening i kommentarfeltet under

TRE ÅR senere er man nærmere et svar på det spørsmålet enn noen gang tidligere. Bare på motsatt side av brua. I høst har spiller etter spiller takket for seg i FK Senja, og Walter Johnsgård og David Lundblad har en utakknemlig oppgave foran seg når neste års spillerstall skal settes sammen. For hva skjer nå når nesten hele laget som sørget for at det blir 2. divisjonsspill i 2016 er borte?

DET STARTET med Ole Oscar Ross sin avskjed med de blå i sommer. Som en følge av at Ola Rismo, Fredrik Allertsen og Isak Krogstad også ga seg i blått, meldte kaptein Andreas Østeraas overgang til FIL. Det igjen var en utløsende faktor til at Østeraas gode kompis, Erik Lomås, takket nei til videre spill i Senja.

UVITENDE om spillerflukten kom Øyvind Garfjell hjem fra sydenferie i forrige uke. Da han ble klar over situasjonen i egen klubb forsvant han rett i tenkeboksen, og videre i samtaler med moderklubben Lyngen/Karnes. – Grunnene til at jeg kom til Senja er borte, og jeg gidder ikke bruke mye tid på å reise rundt i Norge å bli pissa på, sa Garfjell til undertegnede i forrige uke.

DOMINOEFFEKTEN er komplett. Import-spillere kommer gjerne til klubben fordi de har kompiser som spiller der fra før. Motsatt effekt får man også når kompisene takker for seg. Det er mye lettere å ta farvel når tilhørigheten er en annen plass. På det punktet var Andreas Østeraas klinkende klar da overgangen til FIL var et faktum.

IMPORT-MODELLEN FIL og Senja har valgt de siste årene er både kostbar og risikabel. I begge klubbene er det satt i gang gode utviklingstiltak for å få frem flere spillere med grønt og blått blod, men det arbeidet kommer til å ta tid. Den tiden har dessverre ikke Senja slik situasjonen er akkurat nå.

FOR DET er ikke lett å se hvor Senja skal finne erstattere som holder et godt nok nivå. Spillermarkedet i Troms er ribbet, og Senja har ikke ressursene til å kunne bevege seg særlig mye lengre utenfor fylkesgrensene. Når det da heller ikke er mange spillere i egne rekker med erfaring fra 2. divisjon begynner situasjonen å se dyster ut.

BÅDE undertegnede og bettingselskapene tror 3. divisjon venter i 2017. Heldigvis for Senja har jeg aldri hatt hellet med meg på oddsen, men om de mot alle odds berger plassen neste sesong burde høstens hendelser være en kraftig advarsel. Farene med import-modellen har vært skreket ut tidligere, og nå er Senja innhentet av virkeligheten.