TORSDAG BLE DET terrormistenkte IS-medlemmet Mutar Muthanna Majid pågrepet i en politiaksjon. Det skjedde i Boliden, midt i nordlendingers mest populære ferieområde i Bottenviken - noen små timers kjøring fra Midt-Troms.

Skriv din mening i kommentarfeltet under

BEBOERNE I lille Boliden, ikke langt fra Luleå, Piteå og Skellefteå, er i sjokk. Først og fremst over at Majid kunne oppholde seg på et asylmottak i den lille innlandsbygda, så langt fra begivenhetenes sentrum. Men også over den voldsomme politiaksjonen, som på brutalt vis anskueliggjorde utslagene av terrorbølgen midt ute «in the middle of nowhere». – Til å være i lille Boliden var det helt utrolig. Jeg så til og med politi med hjelm og skuddsikre vester, sa et vitne til Aftonbladet.

DET SVENSKE sikkerhetspolitiet Säpo mener Majid hadde planer om å gjennomføre et angrep i Europa. På et tidspunkt trodde man mannen kunne befinne seg i Norge. Det betyr at han like godt kunne vært i vår region, som i Boliden - eller Stockholm og Oslo for den saks skyld.

SÅ VI MÅ bare ta det inn over oss: Terroren er grenseløs. Potensielle terrorister og radikaliserte individer kan være midt blant oss. Boliden-pågripelsen bekrefter at det ikke bare er i verdensmetropoler som Paris og Beirut de oppholder seg og kan aksjonere. Vi må ikke la oss skremme, men vi må være bevisste, realistiske og ikke naive og godtroende. Og vi må være våkne og på vakt - slik politi og myndigheter og politikere oppfordrer til. Uansett hvor i verden du bor.

TERRORANGREPENE i regi av Islamsk Stat vitner om en brutalitet og voldsforherligelse som er ment å skremme og sjokkere. Desto viktigere at vi står last og brast med de demokratiske verdiene og de menneskerettighetene som ligger fundamentert i en rettsstat.

RAPPORTENE FRA Paris har gjort inntrykk på en hel verden, akkurat som terroranslaget på Charlie Hebdo i januar. Angrep på ytringsfriheten er i seg selv opprørende, men forrige fredags blodbad viser at absolutt ingenting er hellig for slike skrudde barbarer, som mener deres livsanskuelse en den riktige, under islams fane.

MEN DETTE ER en forkvaklet, fundamentalistisk tilnærming til religionen. Det er viktig å ikke stigmatisere grupper basert på ekstremisme, men det er nå spesielt viktig at islamske ledere og imamer fordømmer den galskapen som fikk fritt utløp sist fredag. Slik sett er det fint å se at islamske ledere i Oslo åpner sine synagoger og ønsker å bidra til å avdekke tendenser til radikalisering.

I DEN VESTLIGE verden har vi sett spontane, genuine og solidariske reaksjoner på det som skjedde. Sosiale medier ble nærmest farget rødt, hvitt og blått, for å understreke den sympati man har med Frankrike, ofrene og berørte familier. Det var også sterkt og effektfullt sist helg å se Ishavskatedralen i Tromsø og andre kirkebygg og offentlige bygninger bli lyst opp av de samme fargene. I en mørketid vil denne type lysglimt bli ekstra virkningsfulle og rørende.

NOEN VIL ha det til at det ligger et ferniss av dobbeltmoral i at man ikke reagerer like sterkt på blodbad i andre deler av verden, som i Beirut. Forklaringen er nok at reaksjonene henger sammen med nærhet til ofrene, slik vi så det i forbindelse med terroren 22. juli 2011. Slik vil det alltid være, uten at man synes terror i andre verdensdeler er mindre gruoppvekkende. Mange av oss nærer sterk kjærlighet til nettopp Paris, på grunn av de mange kvalitetene byen har. Blant annet som en vugge for frihet, likhet og brorskap, rettigheter vi alle setter svært høyt.

DET ER DENNE gangen lett å identifisere seg med de uskyldige ofrene som ble drept skånselsløst, enten det var på en fortauskafe, i et konsertlokale eller ved en fotballstadion. Det kunne vært oss alle. Og det kunne skjedd hvor som helst. Dette terroranslaget varfullstendig irrasjonelt, utført av mennesker med forakt for det livet som burde være selve grunnlaget for enhver religion.