ETTER Å HA lagt ut en status på Facebook med en del kritiske spørsmål omkring flyktningstrømmen og hva som bør være Norges politikk på området, har Line Miriam Sandberg (Frp) blitt beskyldt for både å mangle empati, ha et dårlig menneskesyn og å være en kynisk rasist — ja, hun blir til og med sammenlignet med massemorderen Anders Behring Breivik.

Si gjerne din mening i kommentarfeltet under

TIDLIGERE HAR Sandra Borch (Sp) også opplevd å få det glatte lag i kommentarfelt på nett, blant annet på grunn av sin støtte til pelsdyrnæringen, men hun har også blitt grovt hetset fordi hun er kortvokst.

OG PÅ GATA i Harstad blir Frps Hanne C.S. Iversen verbalt trakassert på det groveste av en ukjent mann under en handletur i byen. Med hennes ni år gamle sønn som forskrekket tilhører, får C.S. Iversen hensynsløst servert ordene «Jævla rasistfitte — du skulle faen ikke hatt lov å ha barn med dine holdninger!» midt i fleisen. Man kan få hakeslipp av mindre.

VEL NOK er det slik at politikere og offentlige personer som regel er mer hardhudete og vant med at de må tåle mer enn andre. Det er liksom en del av jobben. Men det må likevel gå en grense et sted. I eksemplene jeg har nevnt innledningsvis, er den grensen åpenbart kraftig overskredet.

FELLES FOR de karakteristikkene som utgydes, er at det som regel er politiske standpunkter som ligger til grunn for ukvemsordene. Enten det er en pelskledd Sandra Borch som blir som en rød klut foran øynene på enkelte dyrevernforkjempere, eller Fremskrittspartiets Line Miriam Sandberg og Hanne C.S. Iversen, som begge blir æresskjelt for de standpunktene som de og deres parti står for i innvandringspolitikken. I mangelen på saklige, politiske argumenter er det altså noen som i stedet tyr til ren sjikane, og utskjelling på aller groveste vis. Dette er selvsagt helt forkastelig, og så langt unna en saklig debatt som en kan tenke seg. Friskhet og temperatur gjennom spissformuleringer, skal det selvsagt være i debatter, men det er når noen mister besinnelsen fullstendig at det ender opp med regelrette personangrep.

UTVIKLINGEN, spesielt på sosiale medier, der ytringer kan serveres kjapt og enkelt uten noe redaktørfilter, har lenge vært illevarslende. Nådeløs kritikk og slag under beltestedet på våre folkevalgte politikere, synes stadig å ha økt i omfang. Jevnlig kommer nye eksempler på meningsutvekslinger som kjapt sporer helt av, der man ender med «å ta mannen i stedet for ballen».

TENDENSEN ER skremmende, og hver og en av oss har et ansvar for å snu dette. I så måte er det gledelig å registrere at Hanne C.S. Iversen i Harstad mottok massive støtteerklæringer fra folk etter at hun fortalte sin historie på Facebook. Uavhengig av hvilket syn en måtte ha på hennes og Frps politikk i forbindelse med flyktningkrisen, så vil heldigvis de aller fleste av oss ta sterk avstand fra slik oppførsel som hun ble utsatt for på en vanlig handlerunde midt i Harstad by. En sånn oppførsel er respektløs og selvsagt helt uakseptabel.

AVISENES NYHETSBYRÅ har gjort en undersøkelse der det går fram at nesten halvparten av politikere — fire av ti — har vært utsatt for en eller annen form for mobbing, sjikane eller utilbørlig oppførsel på grunn av sin posisjon eller sine meninger. Det finnes flere eksempler på politikere som etter hvert velger å trekke seg fra politikken, fordi påkjenningen rett og slett blir for stor. Ikke bare for egen del, men kanskje aller mest av hensyn til barna og familiens ve og vel.

HVIS FLINKE folk skremmes fra å fortsette i politikken, utgjør det faktisk et demokratisk problem som vi bør ta på alvor. Det er viktig å verne om ytringsfriheten, men ingen meningsutveksling eller debatt bør på noen måte være frikoblet fra alt som heter vanlig folkeskikk.